Elektrifisering av korte, tunge transporter

Abstract

Transportsektoren står for omtrent 25 % av CO2-utslippene i Europa (Hill m.fl., 2011). I og rundt byområder er forurensing fra transport en av de mest betydelige årsakene. Som et resultat av Parisavtalen er det et sterkt politisk driv for å redusere utslipp av CO2, NOx og partikler for å nå målet om nullutslippstransport. På tross av forbedringer i motorteknologi for tyngre kjøretøy, er dette den eneste sektoren som fortsatt øker utslippsmengden. Derfor er det viktig å øke fokuset på mulige teknologier, tiltak og virkemidler for å snu denne trenden. Det er et stort behov for prosjekter som demonstrerer og vurderer potensielle nullutslippsløsninger for næringstransport. Dette prosjektet har vurdert ulike aspekter ved å bygge elektrisk infrastruktur for deler av tungtransporten. Mer spesifikt har det blitt studert hvilke energimengder som må tilføres et tungt kjøretøy, hvordan denne energimengden kan tilføres ved hjelp av elektrisk infrastruktur, og hva dette vil koste. Dette er blitt gjort for to aktuelle democaser, et i Trondheim og et i Oslo. I Trondheim er det fokusert på deler av næringstransporten som foregår i området rundt Torgård i Trondheim. Innenfor dette relativt lille området befinner det seg et stort antall transportfirma, både innenfor samlasting, engros, distribusjon, produksjon og offentlige tjenester. Et annet viktig moment er at på lengre sikt vil det bli bygd en ny jernbaneterminal på Torgård, mens på kort sikt vil det bli etablert en midlertidig jernbaneterminal på Heimdal. Dette gjør at området blir sett på som en velegnet democase for korte tunge transporter. I Oslo er det sett på transporter mellom Oslo Havn og Alnabru, og Oslo Havn og Klemetsrud som democase. Dette er valgt ut som aktuelle strekninger på grunn av den store graden av skytteltrafikk på strekningen, i hovedsak containertransport mellom Oslo Havn og jernbaneterminalen på Alnabru, og frakt av flytende karbon mellom Klemetsrud og havna.