Metoder for å beregne effekter av sykkeltiltak

Abstract

Statens vegvesen og de øvrige transportetatene anvender et modellsystem for å kunne analysere foreslåtte og planlagte tiltak. I sitt planarbeid har de behov for å vurdere om tiltak bør gjennomføres eller ikke, og veie ulike alternativer opp mot hverandre. Formålet med denne rapporten er å gi en oversikt over kunnskapsstatus når det gjelder metoder for å beregne effekter av sykkeltiltak, og foreslå hvordan norsk metode kan videreutvikles. Utarbeidelsen av kunnskapsstatus er gjort ved hjelp av en litteraturstudie som omfatter dokumentasjon av norske og utenlandske sykkelprosjekter. De regionale transportmodellene (RTM), nasjonal transportmodell (NTM) for lange reiser og EFFEKT for nyttekostnadsanalyse er spesielt utviklet for å anslå virkningene av tiltak som påvirker bil- og kollektivtransport. Gang og sykkel er inkludert i dette modellsystemet, men ikke på en slik måte at det egner seg særlig godt til å analysere virkninger av sykkeltiltak. Dersom sykkeltiltak skulle behandles på tilsvarende måte som tiltak for bil- og kollektivtrafikk, måtte man for det første ha tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å kvantifisere sammenhengen mellom sykkeltiltaket og indikatorer for de direkte virkningene på reiselengde, reisetider o.l. Videre måtte man ha etterspørselsfunksjoner som beskriver hvordan endring i disse indikatorene slår ut i antall reiser med sykkel, og hvor mange reiser som da overføres fra andre transportmidler. Dette er de trafikale konsekvensene av tiltaket. Ikke bare antall reiser, men også totalt antall sykkelkilometer, sykkeltimer og virkningen på kjøretøykilometer med andre transportmidler inngår her. De trafikale konsekvensene generer i neste trinn endringer i nytte og kostnader ved tidsbruk, helse, trafikksikkerhet og miljø. Nytte og kostnader prissettes i kroner, slik at man kan beregne de samfunnsøkonomiske virkningene av tiltaket. Gjennomgangen i denne rapporten er todelt. Først tar vi for oss metoder for å beregne effekten på omfanget av sykling som følge av sykkeltiltak (kapittel 2). I dette kapitlet behandles transportmodeller og andre metoder for effektberegning. Deretter ser vi nærmere på nyttekostnadsanalyse av sykkeltiltak, og sammenlikner metode og enhetspriser i Norge med noen utvalgte land (kapittel 3).

Til slutt oppsummeres de viktigste funnene og det gis anbefalinger for videre utvikling av transportmodeller og nyttekostnadsanalyse for sykkeltiltak i Norge (kapittel 4). Kapitlet fungerer også som et kortfattet sammendrag av rapporten. I rapportens vedlegg er det gitt en kort omtale av litteratur som er gjennomgått i prosjektet.