dc.contributor.advisor | Kanstad, Terje | |
dc.contributor.author | Knutsdatter, Sol Marlene | |
dc.coverage.spatial | Norway, Tromsø | nb_NO |
dc.date.accessioned | 2018-09-21T11:03:38Z | |
dc.date.available | 2018-09-21T11:03:38Z | |
dc.date.issued | 2018 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2563905 | |
dc.description | Master i Betongkonstruksjoner. NTNU- Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet. Institutt for konstruksjonsteknikk. Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi | nb_NO |
dc.description.abstract | Alkalireaksjoner er en langtidseffekt forårsaket av en volumutvidelse av betongen. Dette kan føre til opprissing og følgeskader på betongkonstruksjoner, og er spesielt observert på brukonstruksjoner som ble bygget på 1950 – og 1960 – tallet. Tromsøbrua var den første fritt frambyggbrua i Norge med et hovedspenn på 80 meter. Brua stod ferdig bygget i 1960. Overbygget består både av en platebru og en bjelkebru med to T-bjelker. Brua dimensjoneres etter tidligere standard NS 3473:2003 i samsvar med håndbøker fra Statens vegvesen. Det er i denne oppgaven kun den vestre viadukten som er blitt vurdert. Brua er modellert i Robot, og kapasiteten er kontrollert i bruddgrensetilstand.
Beskrivelsen av tilstanden til Tromsøbrua baseres på egen befaring, i tillegg til inspeksjonsrapporter hvor kloridinnhold og rissvidder er analysert. Det er i tillegg gjennomført en strukturanalyse, hvor det ble observert skadelige og rissdannende alkalireaksjoner i betongen. Det er observert markante riss og krakeleringsmønster i søylene og i brubjelkene i tillegg til fuktige områder, som er et viktig element for at det skal oppstå alkalireaksjoner. Ekspansjonen av bruoverbygget antatt å være 0.5 promille.
Kapasiteten i bruddgrensetilstanden er ikke tilstrekkelig for alle tverrsnitt etter trafikklasten Bk10/50. Platebrua overskrider momentkapasiteten med henholdsvis 26 % og 14 % i felt og over støtten, mens bjelkebrua har en utnyttelsesgrad på 99 % og 96 % i støttemomentene. Her ligger feltmomentene godt under momentkapasiteten. Så her er det muligheter for momentomlagring. Skjærkapasitet overskrides for platebrua med 48 %, mens for bjelkebrua er utnyttelsesgraden kun 64 %. Med påføring av ASR-lasten økte både feltog støttemomentene for platebrua, som ga en økning på 8 % og 13 %. Som gir kritiske verdier for platebrua. Påvirkningen på bjelkebrua ga en økning i felt med en gjennomsnittsverdi på 25 % mens de kritiske støttemomentene ble redusert med henholdsvis 14 % og 7 %. For platebrua kom én av de tre overskredne aksene seg under skjærkapasiteten på grunn av ASR-lasten, men overskridelsen er fremdeles høy for de resterende. For bjelkebrua er det liten endring, og aksene ligger godt under kapasiteten. | nb_NO |
dc.description.sponsorship | Statens vegvesen Region nord | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | Statens vegvesen | nb_NO |
dc.rights | Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no | * |
dc.subject | Betongkonstruksjoner | nb_NO |
dc.subject | Tromsøbrua | nb_NO |
dc.subject | Alkalier | nb_NO |
dc.subject | Skader | nb_NO |
dc.subject | Frittframbyggebruer | nb_NO |
dc.subject | Kontroll | nb_NO |
dc.subject | Statens vegvesen Region nord | nb_NO |
dc.title | Beregning og oppfølging av eksisterende bruer med betydelig skadeomfang | nb_NO |
dc.title.alternative | Design and assessment of existing bridges with severe damage | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 222 | nb_NO |