Riktig omfang av undersøkelser for berganlegg

Abstract

Delrapporten "Riktig omfang av undersøkelser for berganlegg" har som hensikt å gi byggherrer, konsulenter og entreprenører retningslinjer for hvor mye undersøkelser det er fornuftig å utføre under planlegging og bygging av et tunneler og bergrom. Det er anbefalt å vurdere dette omfanget ut fra type anlegg og hvor vanskelig det er å fremskaffe tilstrekkelig oversikt over grunnforholdene. Tilstrekkelig i denne forbindelse knyttes opp mot hvilken fase av planleggingen det gjelder og hvilke krav det stilles til sikkerhet under bygging og under drift av anlegget. Det er innledningsvis gitt en oversikt over utfordringene som er forbundet med å foreta undersøkelser av undergrunnen. Videre er det angitt en del normer og retningslinjer som gjelder for planlegging og bygging av et berganlegg med beskrivelse av de ulike hovedstadier et anlegg gjennomgår fra idé til ferdig prosjekt.

De vanligste tradisjonelle metodene for undersøkelser er kort beskrevet. En viktig del av arbeidet med å kunne utarbeide prognose over grunnforholdene er riktig og systematisk bruk av de fremkomne resultatene fra undersøkelsene sammenholdt med eksisterende viten. 18 utvalgte prosjekter i ulike grunnforhold er nærmere beskrevet. Erfaringer fra disse er benyttet i vurderingene av hvilket omfang grunnundersøkelsene for hvert av disse burde hatt med dagens metoder for undersøkelser og dagens krav for de ulike typer anlegg. I vurderingene benyttes berggrunnens vanskelighetsgrad som blant annet bygger på berggrunnens kompleksitet og hvor nødvendig og vanskelig det er å fremskaffe informasjon om grunnen. Videre er bruken av de ulike typer anlegg samt risiko under bygging og anleggets påvirkning på natur og bebyggelse medtatt i vurderingene.

Kravet til nøyaktighet av kostnadsoverslags som stilles på ulike stadier av planleggingen, er bestemmende for hvilken kunnskap om grunnforholdene som er nødvendig. For en vanlig norsk vegtunnel ligger omfanget av forundersøkelser på 2–10 % av sprengningskostnadene (sprengning og utlasting, inkl. rigg på 20–30 %), for undersjøiske tunneler er det 5–15 % pluss 2–5 % til sonderboring og oppfølging under drivingen. For andre anlegg ligger omfanget under bygging på 0,5–2 %.

Den høyeste prosenten er for korte tunneler. Under utførelsen av undersøkelsene kan det bli aktuelt å justere de estimerte kostnadene dersom undersøkelsene avdekker andre grunnforhold enn antatt. Delrapporten diskuterer også variasjoner og kompleksitet i berggrunnen og usikkerheter forbundet med å påvise dette. Konklusjonen er at selv omfattende grunnundersøkelser ikke kan avdekke alle forhold i berggrunnen, og at det derfor alltid er mulighet for at uventede forhold påtreffes. Bare for få tunnelprosjekter kan kostnadene på basis av forundersøkelsene angis med så stor nøyaktighet som ±10 % av drivekostnadene (sprengning, sikring og tetting). Når dette er sagt, skal det samtidig understrekes at godt planlagte undersøkelser og riktig tolkning av fremkomne resultater øker kjennskapen til berggrunnens kvalitet og reduserer sjansen for å treffe på uventede forhold.