T-bane Ullevål stadion - Nydalen: forundersøkelser og injeksjon

Abstract

Mellom Ullevaal stadion og Nydalen er det sprengt ut en vel 1200 m lang tunnel for T-baneringen. Denne tunnelen ligger like ved siden av vegtunnelen Tåsentunnelen. Fra T-baneringens tunnel forligger det en mengde data angående injeksjon og geologiske forhold, og denne rapporten gir en nærmere analyse av disse dataene. På grunn av fare for setninger ble det satt relativt strenge tetthetskrav som varierte mellom 7 og 14 l/per min per 100 m tunnel. Dette medførte at nesten hele tunnelen ble injisert. Bergartene i tunnelen tilhører den kambrosiluriske lagrekken og er leirskifer og knollekalk som er gjennomsatt av en del eruptivganger. Stabilitetsforholdene skiller seg ikke vesentlig fra andre tunneler i tilsvarende bergarter, og stabilitetssikringen er i form av bolter og sprøytebetong. En stor forkastningssone var spesielt problematisk med hensyn til injeksjon. Ved forinjeksjonen var inngangen av sement her på det meste ca 26 000 kg/tunnelmeter. Det er en viss sammenheng mellom injeksjonsmengder og registrerte lekkasjer i borehull og geologiske parametere som bergartstype, oppsprekkingsgrad, Q-verdi. Dataene viser imidlertid generelt stor spredning. I forhold til bruk ved fremtidige anlegg, synes de kun egnet til meget grove prognoser, og da helst som supplement til rene injeksjonsdata fra T-baneringen og andre anlegg i de kambro-siluriske bergartene i Osloregionen. Data registrert under tunneldrivingen viser noe varierende sammenheng med andre tilgjengelig data: • Bergmassekvaliteten i tunnelen er nokså lik den man erfarte i Tåsentunnelen som ligger nært. • Basert på en tidligere publiserte korrelasjon mellom Q-verdier og trykkbølgehastighet målt ved refraksjonsseismikk, gir seismikken generelt vesentlig høyere Q-verdier enn det som ble kartlagt under tunneldrivingen. Under de geologiske forhold som eksisterer i tunnelen er derfor denne korrelasjonen uegnet til å estimere Q-verdier. Ved kun å se på trykkbølgehastigheter, fås at de laveste hastighetene målt i dyprenner, stort sett gjenfinnes som dårligere bergmasse i tunnelen, men bredden på sonene fra tunnelkartleggingen kan avvike en del fra seismikken. • NGUs analyse av digitale høydedata påviste den største forkastningssonen som viste seg å ha stor betydning både for injeksjonen og stabiliteten.