Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorElvebakk, Harald
dc.contributor.authorRønning, Jan Steinar
dc.contributor.authorDavik, Kjell Inge
dc.date.accessioned2014-02-24T13:17:29Z
dc.date.available2014-02-24T13:17:29Z
dc.date.issued2001-01-31
dc.identifier.issn0800-3416
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/190384
dc.description.abstractSom en del av forprosjektet "Miljø- og samfunnstjenlige Tunneler" har NGU testet ut akustisk og optisk televiewer. Det ble leid en optisk televiewer, BIPS, Raax Co, (Japan) fra Malå Geoscience og en akustisk televiewer fra Robertson Geologging (UK). Ut fra de erfaringer en gjorde anskaffet NGU våren 2000 optisk televiewer, OPTV, fra Robertson Geologging. Målinger er gjort i flere brønner bl.a. ved Holmedal, Askvoll kommune i Sogn og Fjordane og i Østmarka i Oslo. Resultatene fra ett borehull, der alle tre instrumenter er brukt, er studert i detalj. Dette er et borehull, Bh 11, i nordenden av Lutvann. Det ble tidlig klart at optisk televiewer var å foretrekke for det formål den var tenkt brukt til, inspeksjon av grove borehull på land i forbindelse med forundersøkelser for fjellanlegg, grunnvannsbrønner og grunnvarmebrønner. Metoden gir et meget detaljert bilde av borehullsveggen og viser både oppsprekking og geologiske hendelser (bergartsgrenser, ganger, bånd) og er i mange tilfeller et bedre alternativ enn tradisjonell kjerneboring. Brønnboringer er betydelig billigere enn kjerneboring og siden bildet er orientert, kan sprekkenes strøk og fall beregnes. Sammenlignet med akustisk televiewer er optisk klart å foretrekke. Ved akustisk kan en vanskelig skille mellom åpne og fylte (mineraliserte) sprekker, og metoden kan bare brukes i vannfylte (også mud) hull. På den annen side krever optisk god sikt i vannet, men dette er vanligvis ikke noe problem. Resultatene fra BH 11, Lutvann viste at optisk televiewer identifiserte om lag dobbelt så mange hendelser i borehullet som akustisk. Mange av hendelsene som med akustisk ble tolket som sprekker, viste seg å være mineraliserte bånd (fylte sprekker) når en fikk studert det optiske bildet. De to optiske instrumentene har tilnærmet samme oppløsning. Tolkningsprogrammene er noe forskjellig, men begge benytter kjente teknikker fra ingeniørgeologien for presentasjon av sprekkestatistikker. I tillegg til den rene visuelle informasjonen får en etter tolkning statistikk på sprekkenes strøkretning, fallvinkel og fallretning, sprekkefrekvens, sprekkeåpning, sprekkekarakterisering og borehullsforløp. Med optisk televiewer har NGU fått en unik mulighet til å studere geologien i dype, grove borehull. I tillegg har NGU også anskaffet sonde for måling vannets temperatur, elektrisk ledningsevne og naturlig gammastråling (totalstråling). En kombinasjon av temperatur, ledningsevne, og optisk televiewer gir verdifull informasjon om åpne sprekker og vanninnstrømning i borehull.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.publisherVegdirektoratetno_NO
dc.relation.ispartofseriesIntern rapport;2255
dc.relation.ispartofseriesMiljø- og samfunnstjenlige tunneler/Rapport;9
dc.relation.ispartofseriesNGU-rapport;2001.011
dc.subjectBorehullno_NO
dc.subjectForundersøkelserno_NO
dc.subjectTunnelerno_NO
dc.subjectTesterno_NO
dc.subjectGeofysikkno_NO
dc.titleBorehullsinspeksjon: En utprøving og sammenligning av optisk og akustisk televiwerno_NO
dc.typeResearch reportno_NO
dc.source.pagenumber42no_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel