Temaanalyse Ulykker med ATV

Abstract

Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper (UAG) har siden 1. januar 2005 foretatt dybdestudier av alle dødsulykker i vegtrafikken. Resultatene av hver ulykkesanalyse dokumenteres i en UAG-rapport. Resultatene legges også inn i en UAG-database som inneholder resultater fra alle dybdestudiene. Vegdirektoratet ba i 2014 Region nord om å foreta en temaanalyse av ATV-ulykker. Bakgrunnen er økende antall ulykker og fokus på denne kjøretøygruppen, og ulykkene er i liten grad studert tidligere. Resultatene fra UAG sine dybdestudier av ATV-ulykker er hovedkilden til denne rapporten og den eneste som gir oss kvalitative data. Det har imidlertid «bare» skjedd 15 dødsulykker med ATV på vegnettet siden 2005. For å supplere ulykkesmaterialet med kvantitative data er vegvesenets STRAKS-register brukt som den andre hovedkilden til datafangst. For ulykker med ATV som skjer utenfor veg er det vanskelig å finne fram gode tall i offentlige registre. Det er derfor gjennomført et mediesøk for å prøve å få oversikt over omfanget av dødsulykker med ATV utenfor veg. I tillegg er det innhentet forsikringsdata og sykehusdata. Tallet på ATV har økt sterkt de senere årene. Fra 2005 til 2014 er antallet 3-4 doblet og det er i dag registrert 49.000 ATV’er i Norge. ATV er ikke et entydig begrep, og kjøretøyet registreres både som moped, MC, motorredskap og traktor. Det er også ulike krav til kompetanse og bruk av sikkerhetsutstyr for de ulike kategoriene. Nesten halvparten av dødsulykkene på veg med ATV skjer ifm. helg. Tallet på personskadeulykker på lør-/søndag ligger 50 % høyere enn i ukedagene. En stor andel skjer på kveldstid og tidlig natt. Halvparten av dødsulykkene og 19 % av personskadeulykkene har skjedd mens føreren har vært beruset. Dette er betydelig høyere andeler enn for andre kjøretøygrupper. Vi mener at disse funnene tyder på at de fleste ulykkene skjer i forbindelse med fritidskjøring. De to Agder-fylkene har til sammen nesten halvparten av alle dødsulykker med ATV. For øvrig er det Rogaland som kommer ut med flest personskader på ATV totalt sett. Aldersgruppen 15-17 år er iflg. STRAKS-registeret klart overrepresentert som drepte/skadde i ATV-ulykker. Menn utgjør mellom 70 og 90 % av de skadde iflg. de ulike databasene. ATV har smalere sporvidde, høyere tyngdepunkt og kortere akselavstand enn mange andre typer kjøretøy. Det gjør det spesielt utsatt for velteulykker. Det skal mindre fart til, sammenlignet med en vanlig personbil, før man mister kontrollen. ATV er et åpent kjøretøy hvor føreren er lite beskyttet dersom en ulykke oppstår, spesielt siden det ikke er krav om montering av veltebøyle. Flere av UAG-rapportene peker på at manglende erfaring og kunnskap samt uvitenhet om kjøretøyets egenskaper kan være faktorer som har produsert ulykker med ATV. Det stilles ikke spesifikke krav til opplæring på slike kjøretøyer i dag. Hvis man har førerrett for personbil, MC, moped eller traktor så kan man også kjøre ATV.