Vurdering av betydning av tilgjengelighet til holdeplasser i RTM

Abstract

RTM blir tilgjengeligheten til holdeplasser beregnet ved bruk av nettverksmodellen. Fra hver sone/grunnkrets blir det opprettet tilbringerlenker til de tre nærmeste holdeplassene for hvert kollektivmode. Denne metoden har en klar svakhet i antall holdeplasser det beregnes gangtider til. Spesielt i byområder kan alle tre tilbringerlenkene bli koblet til en og samme veg som betjenes av en lavfrekvent rute, når en ville ha hatt flere høyfrekvente ruter tilgjengelig ved å utvide søkeområdet litt. Dette fører til at kollektivtilbudet i modellen risikerer å bli kunstig dårlig. I denne rapporten skisserer vi en metode for å finne de attraktive holdeplasser fra hver sone. Attraktive holdeplasser fra en sone identifiseres etter følgende kriterier: • Frekvens: En kollektivrute med høy frekvens antas å ha høyere attraktivitet fordi ventetiden reduseres. • Antall kollektivruter: Antallet kollektivruter som betjener holdeplassen sier vanligvis noe om hvor langt en kan nå uten å bytte. Dette er avhengig av at kollektivrutene ikke er overlappende. Dette punktet korrelerer sannsynligvis høyt med neste punkt, som er antall holdeplasser innenfor rekkevidde uten bytte. • Antall holdeplasser innenfor rekkevidde: Dersom holdeplassen betjenes av mange ulike kollektivruter, vil dette antallet være høyere enn hvis holdeplassen betjenes av mange parallelle ruter. Samtidig kan antallet være høyere i noen tilfeller hvor noen få kollektivruter har stor geografisk spredning, sammenlignet med mange parallelle ruter. • Antall soner som er tilgjengelig (uten bytte): Dette antallet bestemmes ved å telle antall soner som er dekket av holdeplassene som en kan nå uten bytte. • Antall personer, husstander eller arbeidsplasser som er innenfor rekkevidde (uten bytte): Dette antallet er summen av personer eller husstander innenfor sonene som er tilgjengelig uten bytte. Dette kan måle attraktivitet fordi en kan tenke seg at det er aktivitet der hvor folk bor. Allikevel kan det være bedre å se på antall arbeidsplasser, da arbeidsreiser er en vesentlig andel av turene som blir foretatt i RTM.

This report describes alternatives to the basic method of creating access and egress links to the public transport system in transport models. The basic method used in the Regional Transport Model, use the road network to find the 3 closest public transport stops for each mode. The drawback of this method is that the stops are only evaluated by their proximity and not how attractive they are. In this report we have studied various factors of attractiveness: • Frequency: A PT route with high frequency are more attractive because of shorter wait times. • Number of PT routes servicing a stop: A stop with a high service rate will increases the probablity of reaching more destinations without transfer. • Number of stops in close proximity to the origin zone. • Number of reachable destination zones without transfer from a stop. • Attraction of reachable destination zones without transfer. Number of people and employment in destination zones.