Show simple item record

dc.contributor.advisorKanstad, Terje
dc.contributor.advisorJohansen, Håvard
dc.contributor.advisorStemland, Hans
dc.contributor.authorSandnes, Eirik
dc.contributor.authorBrovold Skaug, Lars Marius
dc.coverage.spatialNorway, Trømsønb_NO
dc.date.accessioned2019-09-12T13:01:00Z
dc.date.available2019-09-12T13:01:00Z
dc.date.issued2017-06
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2616622
dc.descriptionMasteroppgave i Bygg- og miljøteknikk. NTNU- Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Fakultet for ingeniørvitenskap, Institutt for konstruksjonsteknikk.nb_NO
dc.description.abstractDet registreres stadig flere brukonstruksjoner fra 1950- og 1960-tallet som har tegn til alkalireaksjoner. Dette er en langsom prosess som fører til en volumøkning av betongen, og som i tillegg kan lede til opprissing og følgeskader. Tromsøbrua ble i 1960 Norges første fritt frambyggbru, med et hovedspenn på 80 meter. Det tas i oppgaven utgangspunkt i Statens vegvesens håndbøker, i tillegg til tidligere standard NS 3473. Oppgaven begrenses til den spennarmerte hovedseksjonen, og er modellert i NovaFrame. Resultatene er verifisert, kapasiteten kontrollert i bruddgrensetilstanden, og spenningene er beregnet i bruksgrensetilstanden. Tilstandsbeskrivelsen baserer seg på egen befaring, og inspeksjonsrapporter med kloridinnhold, rissvidder og ekspansjonmålinger. Strukturanalysene viser tegn til alkali-silika reaksjoner i overbygningen, men mest for søylene. Alkaligelen farger krakeleringsrissene, og søylene ser mer opprisset ut enn de faktisk er. For viaduktene er det registrert flere vertikale riss og krakelering av brubjelken. Til sammenligning er det stort sett horisontale riss i hovedseksjonen. Dette har sammenheng med trykkspenningene, og kan bekrefte at ekspansjonen da vil gå på tvers av spenningene i stedet. Målinger viser at ekspansjonen for overbygningen kan antas å være under 0,5 ‰. I bruddgrense er kapasiteten tilstrekkelig etter Bk10/50. Utnyttelsesgraden for momentet i hovedfelt og over støtte, er henholdsvis 97 % og 94 %. Dette tilsier at det kan være en utfordring dersom bruksklasse skal økes til Bk10/60, eller ved legging av membran. I tverretning er kapasiteten gjennomgående god, men for skjærstrekk overskrides den med 23 %. Det er likevel kjent at dette ofte forekommer ved valgt beregningsmetode. M-N diagram for søylene viser at kontrollerte lastkombinasjoner er innenfor kapasiteten. Det bør likevel gjøres en grundigere knekkingsanalyse av de slanke søylene, og vindlastenes betydning. Alkalireaksjonene er beregnet og modellert med en antatt 0,5 ‰ ekspansjon. Dette gir tvangsmomenter som kontrolleres. For fritt frambygg vil utnyttelsen reduseres med 5,5 % i felt, men kun økes med 0,3 % ved støtte. For søylene vil alkalireaksjonene ha større betydning for ekspansjoner opp mot, og over 1,0 ‰.nb_NO
dc.description.sponsorshipStatens vegvesen Vegdirektoratetnb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisher[E. Sandnes & LM. Brovold Skaug]nb_NO
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.subjectStatens vegvesen Vegdirektoratetnb_NO
dc.subjectTromsøbruanb_NO
dc.subjectVurderingernb_NO
dc.subjectTilstandnb_NO
dc.subjectBruernb_NO
dc.subjectKontrollnb_NO
dc.subjectBeregningernb_NO
dc.subjectFrambyggbrunb_NO
dc.subjectKonstruksjonernb_NO
dc.subjectSpennbetongnb_NO
dc.titleBeregning av fritt frambyggbru med alkalireaksjoner : tilstandsvurdering og kapasitetskontroll av Tromsøbruanb_NO
dc.title.alternativeAnalysis of cantilever bridge affected by alkali-silica reactionsnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber323nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal