Sluttrapport – Undersøkelse av veinære innsjøer 2015-2018 : vannkvalitet og statistiske analyser av data for 2005-2018

Abstract

Det er gjennomført et årlig undersøkelsesprogram av veinære innsjøer i Norge i perioden 2015-2018. Innsjøene er valgt ut av Statens vegvesen og totalt inngår 67 innsjøer i undersøkelsen. Alle innsjøer ble undersøkt i 2015. Et utvalg av de samme innsjøene ble undersøkt i årene 2016, 2017 og 2018 basert på en rullering. Undersøkelsen er en fortsettelse av tilsvarende overvåkningsprogram som NIVA gjennomførte i 2005-2006 og 2010.

Undersøkelsesprogrammet har sett på om og hvordan avrenningen fra vei påvirker innsjøene. I denne sluttrapporten er det fokusert på virkninger av veisalt. Avrenning av veisalt til en innsjø kan foruten økt saltinnhold (klorid) i vannmassene, føre til potensiell opphopning av salt i bunnvannet, som igjen kan redusere sirkulasjonen av vannmassene vår og høst. Sistnevnte forårsakes av en høy konsentrasjonsforskjell (kalt saltgradient eller saltindusert sjiktning) mellom topp- og bunnvann. En forskjell i kloridkonsentrasjonen på >10 mg/l mellom bunnvann og overflatevann betegnes som en saltgradient, også kalt kloridgradient. Redusert sirkulasjon av vannmassene vil medføre oksygenmangel i bunnvannet, såkalt oksygengradient, som igjen vil føre til ulevelige forhold for vannlevende organismer i bunnvannet. Det er utført statistiske analyser av alle resultater fra 2005, 2010 og 2015-2018 i innsjøer hvor man har to eller flere målinger. Det er gjort trendanalyser for å se på utvikling av kloridgradienter og konsentrasjoner i overflatevann og bunnvann, samt oksygengradienter i innsjøene. Det er i tillegg sett på sammenhenger mellom saltforbruk i nedbørsfeltet og innsjøegenskaper (morfologi, innsjøtype, nedbørsfelt, innsjøvolum, vindpåvirkning, oppholdstid, over/under marin grense). Hensikten har vært å undersøke hvilke faktorer som har størst innflytelse på innsjøenes respons på salttilførsel og utvikling av såkalte saltgradienter. Datamaterialet fra perioden 2005-2018 viser store forskjeller mellom innsjøene med hensyn på kloridkonsentrasjoner i topp- og bunnvann. Resultatene viser også store variasjoner med hensyn på utviklingstrender og påvirkningsgrad. Trendanalysen viser at endringene i gjennomsnittsverdien av kloridgradientene og kloridkonsentrasjon i topp- og bunnvann mellom årene 2005, 2010 og 2016- 2018 ikke er signifikant, men at spredningen i dataene har endret seg gjennom årene. Dette betyr at noen innsjøer har fått en bedre tilstand, mens andre er forverret. Utviklingen i oksygengradienten mellom årene 2005, 2010 og 2016- 2018 viser heller ingen signifikant endring, men også her er spredningen i datasettet økt.