Undersøkelse av vegnære innsjøer i Norge : Overvåkning av vannkvalitet i 2018

Abstract

COWI AS har på oppdrag fra Statens vegvesen Vegdirektoratet undersøkt 23 innsjøer i Sør-, Vest- og Øst-Norge i 2018. Undersøkelsen inngår i en omfattende overvåkning av totalt 67 innsjøer som ble startet høsten 2015. Et utvalg av de 67 innsjøene er overvåket årlig basert på en rullering i årene 2016, 2017 og 2018.

Hensikten er å undersøke virkningen av veisalt og trafikkforurensning i veinære innsjøer. Prosjektet omfatter prøvetaking vann, i tillegg til sediment i noen få utvalgte innsjøer. Prosjektets hovedfokus er virkninger av veisalting på vinteren på vannkvaliteten i innsjøene.

Prøvetakningen av innsjøene i 2018 ble gjennomført i oktober og november etter antatt høst-sirkulasjon i innsjøene.

Avrenning av veisalt til en innsjø kan foruten økt saltinnhold i vannmassene, føre til potensiell opphopning av salt i bunnvannet som igjen kan redusere sirkulasjon av vannmassene vår og høst. Sistnevnte forårsakes av en høy konsentrasjonsforskjell (kalt saltgradient eller saltindusert sjiktning) mellom topp- og bunnvann og medfører oksygenmangel i bunnvannet. Denne situasjonen vil føre til ulevelige forhold for vannlevende organismer i bunnvannet

Det er prøvetatt toppvann (1 m dyp) og bunnvann i det dypeste punktet fra hver av innsjøene. Vannprøvene ble analysert for totalt organisk innhold (TOC), total fosfor (Tot-P), kadmium (Cd), krom (Cr), kobber (Cu), nikkel (Ni), bly (Pb), sink (Zn), jern (Fe), mangan (Mn), antimon (Sb), kalsium (Ca), natrium (Na) og klorid (Cl). Metallanalysene er gjort på filtrerte prøver (0,45μm) for å relatere metallkonsentrasjonene til EQS-verdier i vannforskriften. Det ble gjennomført profileringer av vannsøylen med måling av pH, konduktivitet, oksygen og temperatur.

Undersøkelsene i 2018 viser at 14 av 23 undersøkte innsjøer er tydelig påvirket av veisalt. I 9 av disse 14 innsjøene er det funnet fravær av oksygen i bunnvannet, trolig som følge av saltindusert sjiktning i vannmassen. Dette gjelder innsjøene Gaupåsvatnet, Lekvenvatn, Tveitavannet (Region vest), Langvannet, Nordbytjern, Steinstjern, Svarttjern, Tussetjern, Ulvenvannet (Region øst).

I 5 innsjøer er det høye konsentrasjoner av klorid i hele vannmassen og ingen saltgradient i vannsøylen. Dette gjelder særlig grunne innsjøer med god vindpåvirket sirkulasjon og som derfor har lav risiko for dannelse av stagnerende bunnvann (redusert sirkulasjon) på grunn av tilført veisalt.

Overvåkningsprogrammet viser at det er en gjennomgående økning i kloridkonsentrasjonen i innsjøer hvor man har måledata fra flere år. Spesielt Lekvenvatn, Tveitavannet, Ulvenvatn (Region vest), Langvannet, Nordbytjern, Steinstjernet, Ulvenvannet, Østensjøvannet og Gjersrudtjern (Region øst) viser en negativ utvikling.

Undersøkelsen viser at de fleste metallene påvises i tilstandsklasse 1 eller 2. Det er noen innsjøer med forhøyede konsentrasjoner av kobber og sink i tilstandsklasse 4.