Analyse av ulykkessteder : veiledning [Håndbok 115]

Abstract

Denne håndboka beskriver en metodikk for å velge ut og analysere ulykkessteder på vegnettet. Den erstatter en tidligere versjon utgitt i september 1983.

I punkt og på strekninger som faller inn under definisjonen av et ulykkessted, skjedde det i løpet av perioden 1999-2003 8080 politirapporterte personskadeulykker, noe som tilsvarer 26 % av politirapporterte ulykker på riks- og fylkesveger. I disse ulykkene ble 695 trafikanter drept eller hardt skadd. Dette utgjør 12 % av drepte og hardt skadde på det samme vegnettet. (Det eksisterer ingen landsomfattende oversikt over ulykkessteder på det kommunale vegnettet.)

Tallene ovenfor viser at det fremdeles skjer mange ulykker på ulykkesbelastede steder, noe som viser at stadig nye steder kommer til. Utbedring av ulykkesbelastede steder er derfor en viktig del av trafikksikkerhetsarbeidet også i dag. Samtidig setter det også fokus på risikovurderinger for å forhindre at nye ulykkespunkt og -strekninger oppstår.

I tilknytning til den reviderte håndboka er det laget EDB-applikasjoner til støtte for arbeidet med analyse av ulykkespunkt. Når det gjelder selve ulykkesanalysen er disse applikasjonene innbakt i URAP (rapporteringsverktøyet for STRAKS-ulykkesregisteret). For å beregne netto nytte/kostnad av ulike tiltak, er det laget et forenklet beregningsverktøy tilpasset den type tiltak som er aktuelle i forbindelse med utbedring av ulykkessteder.