Sustainable design and maintenance of stormwater treatment facilities : Reducing highway runoff pollution

Abstract

Avrenning fra veg og tunneler inneholder en kompleks blanding av miljøgifter som kan forårsake negative effekter i vannforekomstene. Europeiske vegadministrasjoner benytter beste praksis løsninger for å redusere effekter av vegavrenning til et minimum. Denne rapporten sammenligner gjeldende praksis med hensyn til håndtering av veg- og tunnelavrenning i fem nord-europeiske land: Sverige, Norge, Tyskland, Østerrike og Sveits. Målet med rapporten er å identifisere gjeldende praksis for overvannshåndtering og sedimenthåndtering, samt foreslå fremtidige bærekraftige rensetiltak.

Gjeldende lover og forskrifter, renseteknologi og beste praksis diskuteres. Dataene ble innsamlet ved gjennomgang av relevant litteratur knyttet til lovgivning og praksis i hvert land og intervju med eksperter på overvannshåndtering.

Rapporten konkluderer med at de nåværende norske og tyske retningslinjene for håndtering av forurensende sedimenter er synkroniserte og oppdaterte. Sveriges retningslinjer er derimot utdaterte, og viser utfordringer som kan føre til tekniske problemer. Tre hovedalternativer er foreslått: 1) Alternativ håndtering av forurenset sediment i sedimentasjonsbasseng. Rehabiliteringsplaner bør inkludere kostnadsanalyse ved planlegging og bygging av rensetiltak. Sedimenter skal håndteres så tørt som mulig. Rehabilitering av gamle rensetiltak bør inkludere installasjon av forsedimenteringskammer

2) Utvikling og introduksjon av alternative rensetiltak, for eksempel implementering av infiltreringsløsning kombinert med et forkammer.

3) Anbefalinger, rensetiltak og vedlikehold forblir uendret, med sedimentasjonsbasseng som den foretrukne løsningen, men med anbefaling om at en mer omfattende fremgangsmåte for valg av rensetiltak utvikles.

Rapporten anbefaler oppdatering av svenske retningslinjer for overvannshåndtering ved å kombinere norske og tyske framgangsmåter; Med en ÅDT under 3000, eller mellom 3000-30 000 i områder med dokumentert lav sårbarhet anbefales det lokal infiltrasjon i skråninger, vegskulder eller grøft hvis porøsiteten er tilstrekkelig. I områder med middels sårbarhet, er infiltrering mulig avhengig av permeabilitet hvis forurensningsbelastning og negativ påvirkning på vannforekomsten regnes som lav. I svært sårbare soner, hvor det forventes negativ påvirkning på resipienten, er håndtering av overvannet nødvendig. Overvannet må håndteres før utslipp til resipient når ÅDT er over 30 000. Det samme gjelder for veger med utslipp til kommunalt ledningsnett og tunneler.

Infiltrasjonsbasseng kombinert med forsedimenteringskammer brukes i stor grad i Østerrike og Tyskland, og er potensielt gode løsninger for fremtidige rensetiltak i de nordiske landene. De er mer kostnadseffektive, gir forbedrer kvalitet på renset overvann og gir bedre tilbakeholdelse av forurensning sammenlignet med sedimentasjonsbasseng. Ytterligere kunnskap om funksjonaliteten i kaldt klima er derimot nødvendig.

Når sedimentasjonsbasseng er den valgte løsningen, er riktig håndtering av sediment avgjørende. Sedimentene må være så tørre som mulig før håndtering. Det bør alltid vurderes å gjennomføre tørkeprosesser av sedimentene før transportering til deponi. Dette oppnås ved at avrenningen ledes bort ved å lede overvann bort under tørkeprosessen, i tillegg til eksponering av naturlige tørkeprosesser.