Bekjempelse av kjempebjørnekjeks langs vei relatert til prosjektet E16 Wøyen-Bjørum

Abstract

Kjempebjørnekjeks er en fremmed art i Norge. Arten er vurdert til å utgjøre en høy risiko for annet biologisk mangfold på voksestedet og det er behov for tiltak for å unngå ytterligere spredning. Formålet med denne undersøkelsen var å fremskaffe kunnskap om effektive metoder for bekjempelse av kjempebjørnekjeks i forbindelse med etablering av grøntanlegg ved ny E16 nær Wøyen i Bærum. I tillegg var det et mål å opparbeide kunnskap om hvordan en kan redusere bestandet av kjempebjørnekjeks når jordmasser som legges i ranke under anleggsarbeidet skal tilbakeføres til veganlegget.

Problemstillingene har blitt belyst gjennom fire delprosjekt utført i årene 2005-2007.

Ved frøbanktesting (forsøk 1) av jord fra skogholt nær ny E16, ble det ikke funnet kjempebjørnekjeksfrø. Dette kunne tyde på at mange frø hadde dødd, eller at eventuelle spiredyktige frø ikke spirte pga. av frøkvile.

Ruteforsøk og rankeforsøk (forsøk 2) med avskrapet matjordlag, for å simulere jordflytting som er aktuelt ved anlegg av grøntanlegg ved ny E16, gav framspiring av bare få individer av kjempebjørnekjeks. Pga. sommertørke var sprøyteresultater vanskelig å skille fra tørkestress.

Sprøyteforsøk i småpotter med frøplanter av kjempebjørnekjeks (forsøk 3) viste at en kunne bekjempe planten ved alle de utprøvde midlene (Starane 180, Harmony 75 WSB + DP klebemiddel, Harmony Plus 50 T + DP klebemiddel og Roundup Eco).

Bekjemping i eksisterende bestander (forsøk 4) viste derimot ikke tilfredsstillende effekt av Starane. En kunne til og med få dannelse av blomsterknopper. Bruk av Harmony og Harmony Plus resulterte i sterkt reduserte og skrukkete planter. Dannelse av småskjermer langt ut i sesongen, tydet på at supplerende behandling var nødvendig. Grasvekst ble bevart. Roundup var svært effektiv, men øvrig vegetasjon ble også utradert. Bekjempelse av nyspirte frøplanter ut i sesongen, kan være nødvendig.

Av mekaniske tiltak var oppgraving av rotstokker mest effektiv, under forutsetning at en fikk med alle rotstokkbiter og at ikke fuktige, oppgravde rotstokker grodde til igjen. Avkutting av stengler ved basis, eller avkutting av blomsterknopper, gav henholdsvis god gjenvekst og nydannelse av blomsterknopper.

Det var overraskende at få frø spirte frem fra de lagrede massene. De få plantene som spirte frem var imidlertid livskraftige og ville snart kunne ”overta” et større område om ikke tiltak ble igangsatt for kontroll. Det er derfor viktig med fortsatt fokus på fremspiring av kjempebjørnekjeks etter tilbakeføring av masser som kan være infisert av kjempebjørnekjeksfrø. Plantene er lettest å bekjempe på et tidlig stadium og det vil derfor være viktig å sette inn tiltak allerede i spiringsåret. Men på ugunstige vokseplasser eller under sterk konkurranse kan plantene av kjempebjørnekjeks bruke mer enn to år på utvikling fra frø til blomstrende skjerm. Ved bruk av et selektivt ugrasmiddel kan en bevare eventuell grasvegetasjon ved bekjemping av kjempebjørnekjeks. Dispensasjon må innhentes fra Mattilsynet da det ikke er preparater godkjent for dette bruksområdet i dag.