Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorNordgulen, Øystein
dc.contributor.authorDehls, John
dc.date.accessioned2014-02-17T12:43:58Z
dc.date.available2014-02-17T12:43:58Z
dc.date.issued2003-02-18
dc.identifier.issn0800-3416
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/190516
dc.description.abstractI delprosjekt A (Forundersøkelser) av FoU-prosjektet 'Miljø- og samfunnstjenlige tunneler' (2001-2003) er det lagt vekt på forbedre forundersøkelsene gjennom å utvikle nye teknikker eller ta i bruk kjente teknikker på en ny måte. Denne rapporten beskriver hvordan detaljerte digitale høydedata fra Oslo kommune kan brukes til å kartlegge lineamenter som kan representere sprekkesoner eller forkastninger i fjell. Etter avtale med Oslo Kommune ved Plan- og bygningsetaten fikk FoU-prosjektet stilt til rådighet et digitalt datasett som dekker hele kommunen. Dette ble brukt til å framstille en høydemodell som grunnlag for tolkning av lineamenter i prekambriske bergarter i Østmarka, kambrosilurske bergarter i Oslo og permiske bergarter i Nordmarka. Tolkningen gir et godt bilde av både viktige, regionale sprekkesoner og forkastninger og mindre sprekker med lokal utbredelse. En analyse av lineamentenes orientering gir en fordeling som samsvarer med det som er vanlig i Oslofeltet. Noen lineamentspopulasjoner forekommer over hele området, mens andre populasjoner har mer lokal utbredelse avhengig av berggrunnen. Tolkningen indikerer at det innen det sterkt overdekkede kambrosilurområdet i Oslo finnes flere viktige N-S-orienterte forkastninger eller sprekkesoner. Digitale høydedata gir et viktig supplement til andre typer data og kan brukes direkte sammen med andre digitale datasett (flybilder, satellittbilder, geofysiske fly- og helikoptermålinger). Sammenlignet med andre typer data gir bruk av detaljerte, digitale terrengmodeller en rekke fordeler. Det er lettere å få fram et ensartet datasett, særlig i tettbygde strøk, i områder med mye infrastruktur (der flymålinger kan ha begrenset verdi), eller i områder med tett vegetasjon der vanlige flybilder gir svært lite informasjon. Det er videre mulig å bruke ulike analyser av datasettet for å framheve (eller dempe ned) topografiske trekk, blant annet ved skyggelegging, helningsanalyse og framstilling av 3D-modeller. En annen fordel er at det ved bruk av samme datasett til en viss grad er mulig å gjennomføre tolkninger på ulike detaljeringsnivå. I sammenheng med utbygging vil denne typen data kunne gi en effektivisering av forundersøkelsene ved at mye informasjon om berggrunnen blir tilgjengelig på et tidlig stadium i planleggingen.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.publisherVegdirektoratetno_NO
dc.relation.ispartofseriesIntern rapport;2315
dc.relation.ispartofseriesNGU-rapport;2003.013
dc.subjectTunnelerno_NO
dc.subjectBerggrunnsgeologino_NO
dc.subjectSprekkerno_NO
dc.subjectAnalyseno_NO
dc.subjectStrukturno_NO
dc.titleBruk av digitale høydedata i strukturgeologisk analyse: eksempel fra Oslo kommuneno_NO
dc.typeResearch reportno_NO
dc.source.pagenumber14no_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel