Anvendelser av EPS i vegbygging - med fokus på brofundamentering og myrbro

Abstract

Oppgaven er delt i to deler. Del A Del A gir en innføring i produksjonen av materialet, materialegenskaper, retningslinjer for bruk av materialet og bruksområder. Norge var først ute i verden med bruk av EPS i vegfyllinger i 1972, siden det har teknikken spredd seg verden over. EPS er den letteste av de lette massene som brukes i vegfyllinger med 1 % av egenvekten til konvensjonelle fyllmasser. Materialet avlaster grunn med dårlig bæreevne på en god måte. Senere har flere andre land blitt med i utviklingen av nye bruksområder og tar stadig teknologien til nye høyder. I jordskjelvutsatte Japan bygger de opp til 17 meter høye EPS- fyllinger med vertikale vegger i bratt, rasutsatt terreng. Oppgavens første del viser også eksempler på nye bruksområder for EPS-blokkenes anvendelighet. Del B I den siste delen ses det nærmere på to lite brukte brobyggingsmetoder med EPS; Bro fundamentert direkte på EPS-fylling og en EPS-myrbro. Broer som er direkte fundamentert på EPS er noe Statens vegvesen har hatt gode erfaringer med. Det har blitt bygget til sammen seks av denne typen i Norge, hvor alle har fungert som vegvesenet hadde beregnet, både på kort og lang sikt. Verdens eneste EPS-myrbro finnes på fv. 610 i Sogn og Fjordane. Lite har blitt skrevet om denne type myrbro siden den ble bygget som i 1983. Dataprogrammene PMS2010 og NVDB123, samt fotoverktøyet ViaPhoto, har blitt benyttet for å kunne gi en analyse av vegstrekningens holdbarhet og utvikling over flere år. EPS-myrbroen har klart seg bra gjennom snart 30 år, både når det gjelder kvaliteten på EPS-blokkene og tilstanden ellers. Begge brotypene fungerer veldig tilfredsstillende i sine funksjoner, i forhold til byggetid, økonomi og holdbarhet. Derfor burde det være gode muligheter å bygge flere broer som benytter seg av denne EPS-teknologien.