Alternative forståelser av risiko og eksponering

Abstract

Rapporten drøfter det sannsynlighetsteoretiske grunnlaget for beregning av risiko i trafikk samt eksponeringsmål som blir benyttet i trafikksikkerhetsforskningen. I rapporten argumenteres det for at selv om hendelser som kan føre til ulykke er det teoretisk beste eksponeringsmålet, risikerer man i noen tilfeller å kontrollere vekk viktige risikofaktorer som skaper ulykker med et slikt eksponeringsmål. I rapporten argumenteres det for at man bør velge eksponeringsmål som fanger opp trafikkdeltakelse, men som samtidig ikke er veldig sterkt korrelert med ulykker. På tilsvarende måte argumenteres det også for at når man skal sammenligne risiko mellom grupper skal man være varsom med å kontrollere for risikofaktorer som påvirker disse forskjellene. Rapporten viser beregninger av risiko med tid og avstand som eksponeringsmål og konkluderer med at det tradisjonelle målet på eksponering – avstand – i mange sammenhenger er et foretrukket eksponeringsmål i risikoberegninger.

The report discusses the probability theoretical foundation for calculating risk in traffic as well as measure of exposure, which is used in road safety research. The report argues that although the events that could result in an accident is theoretically the best exposure measure, there is a risk in some cases to control away important risk factors that create accidents with such a measure of exposure. The report argues that one should choose a measure of exposure that captures traffic participation, yet not very strongly correlated with accidents. Similarly, it is argued that when comparing risk among groups one should be careful when controlling for various risk factors influencing these differences. The report shows estimates of risk with time and distance as a measure of exposure and concludes that the traditional measure of exposure - distance - in many cases is a preferred measure of exposure in risk calculations.