Kost som metode i vinterdrift av G/S-veger : Feltforsøk Bjorli flyplass desember 2018

Abstract

Målet med forsøket var å dokumentere under hvilke forhold kost som metode i vinterdrift av G/S-veger fungerer best. Det ble gjennomført seks forsøk med komprimert og ukomprimert saltblandet snø og tørrsnø. Hver snøtype ble testet med tre ulike kjørehastigheter; 5, 10 og 20 km/t. Resultatene viser at kost egner seg best som metode når det er små menger snø som skal fjernes og snøen ikke har blitt komprimert på forhånd. Resultatet av de ulike hastighetene viser også at lave hastigheter gir bedre resultat. I tillegg ble det gjennomført et syklustidsforsøk under snøvær for å se om kravet til to timers syklustid virker å være tilstrekkelig. Resultatet her viste at kosten klarte å fjerne snøen med godt resultat også etter fem timer, dersom arealet ikke blir trafikkert i mellomtiden. Det er sannsynlig at snøen hadde bundet seg til underlagt og blitt vanskeligere å fjerne dersom det i mellomtiden hadde blitt trafikkert jevnlig av gående og syklister. Ved å bruke de mest effektive metodene for å fjerne snøen før det saltes, viser teoretiske beregninger at saltmengden som trengs for å smelte restsnøen kan reduseres betraktelig.

Feltforsøk Bjorli flyplass desember 2018. Målet med forsøket var å dokumentere under hvilke forhold kost som metode i vinterdrift av G/S-veger fungerer best. Det ble gjennomført seks forsøk med komprimert og ukomprimert saltblandet snø og tørrsnø. Hver snøtype ble testet med tre ulike kjørehastigheter; 5, 10 og 20 km/t. Resultatene viser at kost egner seg best som metode når det er små menger snø som skal fjernes og snøen ikke har blitt komprimert på forhånd. Resultatet av de ulike hastighetene viser også at lave hastigheter gir bedre resultat.

I tillegg ble det gjennomført et syklustidsforsøk under snøvær for å se om kravet til to timers syklustid virker å være tilstrekkelig. Resultatet her viste at kosten klarte å fjerne snøen med godt resultat også etter fem timer, dersom arealet ikke blir trafikkert i mellomtiden. Det er sannsynlig at snøen hadde bundet seg til underlagt og blitt vanskeligere å fjerne dersom det i mellomtiden hadde blitt trafikkert jevnlig av gående og syklister.

Ved å bruke de mest effektive metodene for å fjerne snøen før det saltes, viser teoretiske beregninger at saltmengden som trengs for å smelte restsnøen kan reduseres betraktelig.