Hvem eier grunnen etter nedlagt offentlig vei?

Abstract

Gamle verneverdige veier og veifar kan tidligere ha vært offentlig vei som på et eller annet tidspunkt er blitt nedlagt som offentlig vei. Dersom grunnen til disse veiene fortsatt er i offentlig eie, vil det kunne lette vernearbeidet, ved at det offentlige i kraft av sin eierrådighet kan disponere over grunnen i tråd med de vernehensyn som man ønsker å tilgodese. I de tilfeller der staten er eier, åpner det for at veien kan fredes ved forskrift etter kulturminneloven § 22 a. At en vei er nedlagt som offentlig vei, betyr at vedkommende veimyndighet har fattet vedtak om nedleggelse, og innebærer at et offentlige ikke lenger tar ansvar for drift og vedlikehold av veien. Veien kan fortsatt være i bruk som sådan, men må da vedlikeholdes for private midler. I andre tilfeller kan veigrunnen være tatt i bruk til andre formål eller den kan ha blitt liggende ubrukt.