Armering av vegdekker i Norge 1960 - 2005

Abstract

Vegdirektoratet, Strategigruppe asfalt og vegoppmerking, nedsatte i mai 2005 en arbeidsgruppe med representanter for alle regioner for å samle inn erfaringer om strekninger som har vært asfaltarmert. De registrerte strekninger (ca 200) representerer 171 km veg. - Prosjektene med stål har i store trekk vært vellykkede. - Resultatene med glassfiber synes å ha vært veldig tilfeldige. Selv når nettene har teoretisk styrke til å ta selv store telesprekker (10 tonn/m), har de likevel vist en tendens til å ryke uten at årsakene til dette er kjent. - Også for plastnett synes resultatene som oppnås å være noe tilfeldige. Noen nett-typer synes likevel å ha en overvekt av gode resultater. Sett fra et dekkeøkonomisk synspunkt kan en ikke si at bruk av dekkearmering har vært spesielt vellykket. For å få økonomi i et typisk dekkearmeringsprosjekt bør dekkelevetiden økes med minimum ca 6 år. Ut fra denne forutsetningen er det sjelden det er økonomi i bruk av dekkearmering. Når dekkearmering likevel brukes må begrunnelsen ligge i andre forhold. - Vedlikeholdshåndboken (HB111) sier at alle sprekker over 20 mm skal forsegles. Det samme gjelder sprekker over 10 mm som er mer enn 4 cm lange. VI har altså et krav på oss mht hva vi kan tilby trafikkantene. - Det er nok også slik at utbedring av en kortere strekning innen en dekkeparsell kan føre til at dekkefornyelsen for hele parsellen kan utsettes. Økonomien vil da være åpenbar. Oversikten over armerte strekninger bør suppleres og ajourføres for fremtiden, bl.a. med hensyn til karaktersetting for strekninger som har vært for nye til at de kan vurderes i dag, slik at underlaget for konklusjonen blir bedre.