| dc.description.abstract | Dette dokumentet prøver å sette Vegvesenets medarbeiderundersøkelse inn i en større organisasjonsteoretisk sammenheng. De relevante teoretiske tradisjonene presenteres, sammen med metodikken som anvendes. Tillit og trivsel som sentralt for en virksomhets ”sosiale kapital”, søkes belyst ved å referere det danske Abeijdsmiljørådets hvidbok om temaet. Den store rollen den sosiale kapital spiller for helse, produktivitet og kvalitet framheves. Undersøkelsene viser at Statens Vegvesen har en god status når det gjelder sosial kapital. Vi har en sterk tillit mellom ledere og ansatte. De fleste ansatte opplever sitt arbeid som meningsfylt og samfunnsnyttig. Det oppleves rettferdighet og ærlighet i organisasjonen. Innen de fleste kriteriene for sosial kapital ser vi framgang over tid.
Det Nordiske Ministerråds QPS norm ligger til grunn for hva vi spør om og hvordan vi spør. Fornyings-og Administrasjonsdepartementet (FAD) og Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) legger denne tilnærming til grunn for sentrale medarbeiderundersøkelser i staten. Sentrale element i denne tilnærmingen er et positivt menneskesyn som bygger på samarbeid, tillit og medvirkning. Dette samsvarer med Vegvesenets verdier og statens prinsipp for organisasjon og ledelse. I forhold til resultatene i FADs nylig gjennomførte undersøkelse, har Statens Vegvesen signifikant bedre score enn gjennomsnitt for Staten.
Vi går så gjennom målemetodikken vår og verktøy for å tolke de data som framkommer. Vi har i stor grad valgt å basere oss på vurderinger ut fra resultat i forhold til gjennomsnittsresultatene for etaten, også over tid. Resultatene over tid viser en klart positiv trend. I den grad vi har skjelt til omverdenen, finner vi at vi kommer godt ut i forhold til liknende undersøkelser i andre virksomheter. Vi finner videre at ledelse spiller stor rolle og at det er stort spenn i resultatene. Noen enheter synes å trenge spesiell hjelp og støtte. Tilfeller av mobbing og trakassering krever oppfølging.
Det kommenteres også noen hyppige svarmønster. Som eksempel på utvikling av hypoteser gis det en mer detaljert drøfting av spesielle problembilder som vi finner i noen av høykompetanseenhetene våre.
Avslutningsvis gir vi noen råd rundt oppfølging av undersøkelsen og advarer mot å bruke et kvantitativt verktøy som en spørreundersøkelse ut over de begrensningene metoden har. | no_NO |
