Show simple item record

dc.contributor.advisorHaaland
dc.contributor.advisorRoseth
dc.contributor.authorBui
dc.coverage.spatialNorgeen_US
dc.date.accessioned2023-09-27T12:40:18Z
dc.date.available2023-09-27T12:40:18Z
dc.date.issued2023-09
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3092432
dc.descriptionNitrogenrensning for avrenning fra anleggsvirksomhet og sprengsteinsdeponi.en_US
dc.description.abstractNorge benyttes nesten 70 000 tonn av sivilt sprengstoff. Sprengstoffet som benyttes inneholder om lag 70 % ammoniumnitrat. Fra dette har det blitt beregnet et nitrogentap til vannforekomster ligger på om lag 3000 tonn. Det vil derfor kunne forventes økt konsentrasjoner av nitrat. Denne oppgaven består av evaluering av et biofilter i Nordlandalen, som er det første i Norge. Biofiltret vil skal omgjøre til atmosfærisk nitrogen. Dataene som blir brukt i oppgaven kommer fra måleutstyrene MPS-D8 multiparameter fra SEBA, der loggerne kommer fra UnilogCom. Måleutstyret i Nordlandsdalen måler prøver kontinuerlig og lastes opp på SEBA sine sider. Videre støttes ukentlige prøver fra Eurofins som blir tatt hver fredag. Fysiske faktorer som vanntemperatur, redox, pH og ledningsevne blir sett opp mot filtrets evne til å rense nitrat. Samt blir ulike fraksjoner av Tot-N sammenlignet med rensegraden. Rensegraden av filtret holdt seg relativ godt gjennom tunnelforsøket med relative høye verdier av nitrat inn. Til tross for perioder med mye tørke holdt rensegraden seg ganske høyt gjennom året. Likevel vil det forventes å endre seg ved mye nedbør og over teoretiske drift verdier. Største bidragene til rensegraden i filtret kom fra vanntemperatur, redox, pH og nitrat inn. Etter sommerperioden ble det store flomepisoder ved Nordlandsdalen medført at rensegraden sank. Dette kan være grunnet fysiske skader filtret påtok under flomperioden, men dette må undersøkes mer. Ved flomperiodene ble flere av de automatiske målerne overveldet, siden det kom mer nitrat inn enn det sensorene kunne håndtere, og det var sensorfeil ved starten av året. Høye konsentrasjoner av DOC vil føre til økt datafeil av sensor. Data fra de automatiske målingene ble tatt fra april-september, for å se bort ifra korrupt data. Ved mindre data vil det bli et bedre dataoppløsningen som kan fortelle om filtrets funksjon. Prøvene fra Eurofins vil være med på å støtte data fra perioden april-september, samt resten av året. Der rensegraden er lav så ser det til å kunne hjelpe med dossering av metanol. I 2023 førte dosseringen av metanol i biofiltret til en dobbelt økning av rensegraden. Metanoldossering vil videre sett til en mulig løsning for å kunne øke rensegraden ved kaldere perioder. Rensegraden av filtret vil være stort avhengig av diverse parametere, som vanntemperatur, redox, pH og ledningsevne for å kunne rense med høyest mulig rensegrad. Filtret vil ikke kun bli påvirket av disse parameterne, og andre faktorer skal ikke bli utelukket. Lengre drift og grundig overvåkning vil medføre til et klarere bilde av regnekapasiteten av filtret ved Nordlandsdalen.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherStatens vegvesenen_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.titleNitrogenrensning for avrenning fra anleggsvirksomhet og sprengsteinsdeponi.en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.source.pagenumber66en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal