Sammenheng mellom vegutforming og brøyteproblemer på høyfjellsveger

Abstract

har søkt å finne prinsipper lokalisering og utforming av høyfjellsveger som gir god effekt med hensyn til drivsnøproblematikk, samt å avdekke svakheter som fører til problemer i vinterdriften. I denne forbindelse har undertegnede reist på ekskursjon til fem høyfjellsveger i Norge, bodd på brøytestasjoner ved høyfjellsvegene, samtalt og hentet erfaringer fra brøytemannskaper og gjorde egne observasjoner ute på vegen. Sammen med erfaringene fra vegene og prinsipper for lokalisering og utforming av høyfjellsveger i litteraturen har en avdekket sterke og svake partier på høyfjellsvegene, og diskutert omkring årsakene til de ulike drivsnøproblemene. Klimadata, hentet fra nærliggende klimastasjoner ved de respektive høyfjellsvegene, sammen med logger for kolonnekjøring fra varierende antall vintersesonger, har blitt benyttet til å gjennomføre en analyse for å finne sammenhengen mellom værforholdene og når det innføres kolonnekjøring. Resultatene gir grunnlag for sammenligning mellom ulike veger. Det fremkom blant annet at det ved Haukelivegen innføres kolonnekjøring oftere ved hver enkelt vindstyrke på enn Hemsedalsfjellet, samtidig med at det er dårligere vær på Haukelivegen. Tilsvarende hadde man kolonnekjøring på Varangerhalvøya langt oftere enn på Saltfjellet ved de enkelte vindstyrker. Dette med omtrent samme vindforhold på begge vegene, ifølge klimadataene. Ulike forutsetninger i klimastasjonenes plassering og andre aspekter ved datamaterialet kan forøvrig spille inn, slik at en ikke bør stole blindt på resultatene. For ulike elementer i vegutformingen omtales prinsipper for hvordan disse best bør utformes med tanke på drivsnøproblematikk, hentet fra litteraturen. Disse har blitt vurdert opp mot egne erfaringer fra oppholdene på høyfjellsvegene. Det fremkommer at veg i skjæring er spesielt utsatte for drivsnøproblemer, og en god lokalisering i terrenget ved bruk av lune områder og linjeføring parallellt med fonndannende vindretninger er viktig for å redusere drivsnøproblemene til et minimum. Utsatte skjæringer kan forbedres med tanke på vinterdriften ved å anlegge fresefelter langsmed vegen. Fyllinger tåler høyere vindstyrker på tvers av vegen bedre, gitt tilstrekkelig høyde og en strømlinjeformet utforming som ikke skaper utfelling av snøen. Rekkverk bør unngås på fyllinger, da disse samler snø i vegbanen og reduserer gevinsten ved en strømlinjeformet utforming av fyllingen betraktelig.