E18 Steinhvelvbru i larvikitt over Farriseidet : forprosjekt /

Abstract

Denne rapporten beskriver ei steinhvelvbru i larvikitt over Farriseidet og hvordan brua inngår i en helhetlig løsning. Linjeføringen på E18 ligger fast fra tidligere prosjektfaser og er en av premissene i prosjektet. Den viste løsningen legger vekt på å forankre den nye E18 i terrengformene på begge sider av Farriseidet. Det er også prioritert å forenkle lokalvegsystemet samt å gjøre området mer tilgjengelig og mer attraktivt for gående og syklende. Opprusting av arealene i Hammerdalen og langs bredden av Farris ved Farriseidet inngår i dette. Sett fra et bruestetisk synspunkt er det krevende å utvikle en optimal bruløsning når veglinja stiger i horisontalplanet, krummer i vertikalplanet og samtidig ligger relativt lavt over vannlinja. Buen og bueformen til en steinhvelvbru er generelt mer robust og tåler denne linjeføringen visuelt bedre enn for eksempel ei bjelke- eller platebru. Å hindre forurensninger av Farris vil være det viktigste fokusområdet når det gjelder miljøkonflikter. Det er foreslått tiltak for å unngå forurensning av Farris, Farriselva og grunnvannsmagasinet både i drifts-, bygge- og anleggsfasen. Med bakgrunn i brev fra Mattilsynet - hvor det stilles krav til at alt dreneringsvann fra vegen ledes ut av nedbørfeltet til Farris, og kommende krav i vannforskriften samt Larvik kommunes målsetting om å få fisken tilbake i Farriselva - foreslås det å bygge et rensebasseng for overvann fra tunnelene ved Bøkeskogen og Martineåsen og dagvannet fra vegstrekningen mellom tunnelene. I hver av tunnelene bør det settes opp sedimentasjonsbasseng og oljeavskiller for å fjerne grove partikler, olje og eventuelt oljesøl ved tankbilvelt. Anleggene forventes å fjerne 50 - 80 prosent av forurensningskomponentene. Langs vegtraséen tyder de foreliggende grunnundersøkelsene på at løsmassene består av et topplag med blanding av fyllmasser og løsere finkornige sedimenter. Videre er det stort sett relativt fast morene til stor dybde. I området ved profil 4100 - 4200 er det registret et lag i dybden under morenemassene, som antaes å være bløtere masser.

Brua foreslås fundamentert på borede peler i aksene 2 og 3, samt sålefundamenterte landkar på blokker av grunnforsterket jord ned til den faste morenen. Alternativt kan også landkarene fundamenteres på peler. Tilløpsfyllingene med langsgående støttemurer foreslås fundamentert på rammede betongpeler.

En overslagsberegning viser at entreprisekostnadene for 150 meter steinhvelvbru er 260 millioner kroner. Fundamenteringen av brua utgjør ca. 35 prosent av kostnadene. Nøyaktigheten på kostnadsoverslaget er ±25 prosent, og prisnivået er i 2009-kroner.