| dc.description.abstract | Omfanget av skader på trær og busker forårsaket av saltsprut har variert fra år til år. Store skader ble først observert midt på nittitallet. I det siste tiåret har det vært en stadig forverring av skadebildet.
Omfanget av skader i saltingssesongen 2009/2010 ble undersøkt langs en rekke hovedvegstrekninger i Østlandsområdet forsommeren 2010. Langs de fleste av disse strekningene ble det utført en tilsvarende registrering våren 2003, og delvis også i 2006. Langs alle strekninger som ble undersøkt var skadeomfanget større i 2010 enn i 2006 og 2003, men langs E6 i Hedmark og E18 i Telemark var skadeomfanget bare ubetydelig større enn normalt. Også langs E16 i Buskerud var skadeomfanget omtrent som normalt, og langs rv. 4 på strekningen Nittedal- Mjøsbrua ble det langs det meste av strekningen observert skadeomfang på normalt nivå.
Skadebildet samsvarte i stor grad med observasjonene i 2006 og 2003 og viste på samme måte stor variasjon både mellom og innen ulike vegstrekninger. Forskjellen mellom arter samsvarte også med tidligere registreringer, og bjørk skilte seg igjen ut som mest ømfintlig mens alm og spisslønn var de mest tolerante. Skadene var størst langs strekninger med høy fartsgrense og stor trafikkbelastning. Som tidligere ble skader registrert i størst avstand fra vegen på åpne steder med lite vegetasjon, særlig i situasjoner hvor vegetasjonen var lite beskyttet mot vind fra nordlig retning. Skadeomfanget syntes derfor å være påvirket av lokale terrengforhold, og på åpne arealer var skadeomfanget ofte størst på sørsiden av vegen. Skadene hadde en klar gradient i forhold til vegbanen og avtok sterkt med økende avstand fra vegen. Størst utbredelse av skadene ble funnet sør for E18 over Drammenselva (ca 130 meter) og sør for E6 over Glomma ved Fredrikstad (ca 250 meter). På begge steder var det bjørk som var skadd lengst fra vegen, men også blodbøk var skadd i stor avstand (ca 40, 60 og 100 meter).
Vinteren 2009/2010 hadde en uvanlig lang og stabil kuldeperiode. I denne perioden vil utstrødd salt i liten grad ha blitt tynnet ut av nedbør, og salt som hadde blitt avsatt på vegetasjonen ble ikke vasket av. Det stabile snødekket på bakken har i mange tilfeller beskyttet nedre del av busker. Et langvarig snødekke i krona på bartrær har trolig bidratt til å redusere skadene på disse artene. Langvarig kulde kan også ha forsterket skadene siden både lave temperaturer og saltpåvirkning bidrar til uttørking av plantecellene.
Av de sterkest skadde trærne døde enkelte i løpet av sommeren, mens de øvrige har mange tørre greiner og ødelagt kronestruktur. De fleste trærne som hadde store skader og svært begrenset bladverk i begynnelsen av juni 2010 utviklet gradvis nye skudd og betydelig bladmasse. Det hadde imidlertid oppstått uønsket forgreining og dårlig kronestruktur.
Som konsekvens av de omfattende skadene bør det ved planlegging av treplanting tas større hensyn til lokale forhold som saltingsrutiner, fartsgrense, trafikkbelastning og terrengforhold. Bjørk, som er et hyppig plantet treslag langs veger, bør brukes mer kritisk på steder med risiko for mye saltsprut og erstattes av andre treslag. På steder med stor sannsynlighet for skader bør avstanden til treplantinger generelt økes. | nb_NO |
