IR nr. 999, Utbedringstiltak på bergsikring i driftsfasen

Abstract

Alle tunneler på europa-, riks- og fylkesvegnettet har siden 2010 fått bergsikringen utført etter en egen bergsikringstabell gitt i vegnormal 021/N500 Vegtunneler. Hvert femte år blir det utført hovedinspeksjon i disse tunnelene som bl.a. undersøker stabilitetsforholdene. I denne rapporten er hovedinspeksjonsrapportene av bergsikring på disse tunnelene for europa- og riksvegnettet gjennomgått for å se på bergsikringens tilstand og om det har vært behov for utbedringer. Av de totalt 86 tunnelene bergsikret med regelverket fra og med 2010 er det funnet inspeksjonsrapporter for 57 av disse. Av de 57 tunnelene inkludert i datasettet er det funnet til sammen 16 tunneler der det er beskrevet bergsikringstiltak i driftsfasen. Av disse er ti klassifisert som enkle og seks som betydelige og ingen som omfattende. Det er ingen inspeksjonsrapporter som tilsier at man har oppfattet det som om totalstabiliteten er i umiddelbar fare. Tunnelene på fylkesvegnettet bergsikret med regelverk fra og med 2010 er i antall omtrent det samme som på europa- og riksvegnettet, men disse er ikke inkludert i denne undersøkelsen. Under driving av tunnelene blir det etter hver salve gjort en geologisk kartlegging som inkluderer registrering av Q-verdi. Den geologiske kartleggingen danner grunnlaget for bestemmelsen av sikring etter en bergsikringstabell gitt i vegnormalen. I samme vegnormal er det definert at det skal være 100 års dimensjonerende brukstid på bergsikringen. At bergsikringen må utbedres etter bare 10-15 år i et omfang som beskrevet over tilsier at kravet til brukstid ikke alltid etterleves i praksis. Den inspiserbare lengden er i mange tilfeller begrenset grunnet vann- og frostsikringen eller mangel på inspeksjonsluker. Med tanke på at det er anbefalt tiltak i flere av tunnelene hvor ikke hele lengden er inspiserbar, er det derfor rimelig å anta at andelen anbefalte tiltak ville vært større dersom mer av bergsikringen var mulig å inspisere. Regelverk, arbeidsinstrukser og tekniske løsninger for bergsikring og tunnelkledning bør endres for å unngå disse utbedringstiltak i driftsfasen og usikkerheter om hva som befinner seg bak kledningen. Regelverket og utførelse for bergsikringen er gitt i N500 Vegtunneler, supplert av veiledning N-V521 Geologi og bergsikring i tunnel, samt bestemmelser i kontrakter og internsystemer hos byggherre og entreprenør. Mange tiltak kunne trolig vært unngått med bedre kontroll og oppfølging under drivingen, spesielt om oppfølgingen i tidsrommet mellom driving og montering av tunnelkledning hadde vært bedre. Geologisk kartlegging og registrering av Q-verdi under drivingen betyr at prosjekteringen i praksis foregår i utførelsesfasen. N500s krav 7.5-3 presiserer at bergsikringen skal kontrolleres før montering av tunnelkledningen, med referanse videre til punkt 2.3 Kontroll og kvalitetssikring av geologiske rapporter og prosjektering som igjen viser til eurokode 0 for kontrollomfang, imidlertid på en måte som burde blitt gjort klarere. Det er også bergmassetyper og stabilitetsforhold Q-systemet ikke identifiserer og behandler på en tilfredsstillende måte som må sees nærmere på. Kompetansekrav for prosjektering og oppfølging av bergsikring i tunneler bør innføres i N500, som det nettopp er gjort i N200 Vegbygging for bergskjæringer. Hos byggherre og entreprenør er det viktig at internsystemer og arbeidsbeskrivelser for oppfølging og kvalitetskontroll er etablert, følges, og er på et nivå som sikrer at tiltak i driftsfasen unngås. Forskjellige kontraktstyper med entreprenører gir byggherren varierende grad av innflytelse på bergsikringens utførelse i prosjektene. Det er avgjørende at alle kontrakter utformes slik at ansvarsfordeling og kvalitetskrav er tydelig definert, og at byggherren har myndighet til å sikre at bergsikringen har riktig kvalitet. I tillegg må man passe på at kontraktene for utførelse har åpning for å følge opp og ettersikre bak stuff, både gjennom kontraktspunkter som gjelder selve sikringen, men også på de delene som gjelder fremdriften på prosjektet. På sikt bør deler av regelverket endres slik at man kan innføre nye metoder for bergsikring og tunnelkledning der man unngår områder som ikke kan inspiseres og man samtidig kan være i tvil om stabiliteten er god nok. For alle tunnelene med anbefalte tiltak er det i resultatkapittelet gitt et sammendrag av hovedinspeksjonsrapporter og relevant dokumentasjon, samt en oppsummering av bergmassekvaliteten for tunnelen. I vedlegg 1 er det gitt en tabell med oversikt over alle tunnelene i datasettet med kommentar til generell tilstand på bergsikringen og ev. utfordringer m.m.