Gangbarhet i Molde: Sjøfronten - en fremtidig bysamler for alle

Abstract

Denne oppgaven søker å svare på; hvordan vil utviklingsprosjekt i den frigitte sjøfronten bidra til økt gangbarhet mellom kjøpesentra og eldre sentrumsstruktur? Utviklingsprosjektene Grand Fiære og Brunvollkvartalet i Molde vil være grunnlag for oppgaven. Med et ønske om å gjøre norske byer mer bærekraftige har nasjonale, regionale og kommunale myndigheter satt seg fore å øke antallet som går. Dette skjer etter en byutviklingsperiode som for mange byer har resultert i to handelstyngdepunkt. Innad i byen Molde har henholdsvis sentrum og randsonen rundt byen fått nyetablerte handelssenter. Med etablerte senter i randsonen, er det ønske å binde disse to tyngdepunktene bedre sammen. I oppgaven er litteraturstudie brukt som grunnlag for å finne faktorer som er vesentlig for økt gangbarhet og som tolkningsgrunnlag for funn. Teori rundt begrepet «Walkability» og gode byrom er anvendt. Nordamerikansk litteratur er basen for anvendt teorien, men den er supplert av nordisk litteratur for å knytte dette bedre opp mot en norsk kontekst. Intervju er gjennomført for supplerende informasjon til casestudiet og å stedfeste oppgaven bedre. Kartanalyse av ulike lokale faktorer er gjort, dette også for å forstå byens lokale særegenheter som kan spille en rolle for opplevelsen av traseen mellom kjøpesentra og eldre sentrumsstruktur. Teorien viser at dersom det er tilrettelagt for at en gåtur er nyttig, sikker, komfortabel og interessant, vil det øke gangbarheten i byen. Dette ble parametrene for undersøkelsene som ble gjort på utviklingsprosjektene Brunvollkvartalet og Grand Fiære i Molde. • På bakgrunn av undersøkelsene konkluderer oppgaven med at; • Gangbarheten mellom kjøpesentra og sentrumsstruktur vil øke. Likevel er det ulike faktorer som kunne bidratt ytterligere til å skape en bedre situasjon for gående. • Det tilrettelegges i ulik grad for funksjonsblanding. Noe som kan påvirke kundegrunnlaget til de nyetablerte næringsarealene. • Ved valg av typologi, velges også tydeligheten i prosjektet. En klar bygningsform bidrar til mindre barrierer sammenlignet med uklare former. Dette kan påvirke effektiviteten til fotgjengere. • Med en tydelig «darling» i prosjektet, kan andre viktige element bli glemt eller tilsidesatt. Effektiviteten for gående i hverdagen bør også fremmes i transformasjonsområder. • Med et fremtidsrettet syn på en veg som skal bli gate, vil det være enklere å tilrettelegge for god gangbarhet i fremtiden. Med vilje og hensyn i starten, kan dette enklere komme på plass i transformasjonen. En kan da slippe store bøtende tiltak et par tiår etter. • Til tross for klare ønsker fra stat, fylke og kommune, blir resultatet sprikende. Prosjektets ansvarlige får i stor grad fremme tiltak og valg som bidrar i svært ulik grad til god gangbarhet. Dersom kommunale organ er ettergivende ovenfor utviklere som ikke handler i tråd med kommunens ønsker og allmenhetens interesser, blir resultatet dårlig byutvikling og en lite gangbar by.