Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorEgeland, Berit
dc.contributor.authorFørland, Mari Elvira
dc.date.accessioned2015-05-15T07:43:37Z
dc.date.available2015-05-15T07:43:37Z
dc.date.issued2015
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/283622
dc.descriptionBacheloroppgave - Universitetet i Stavanger, Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetnb_NO
dc.description.abstractKalvatnbrua er ei slakkarmert betongbru som ble dimensjonert etter Norsk Standard i 2008 av Statens vegvesen, bruseksjon region vest. Denne oppgaven går ut på å delprosjektere Kalvatnbrua etter regelverket gitt i Eurokodeserien og spesifikasjoner gitt i håndbøkene til Statens vegvesen. Brua er ei trespenns platebru med to sidespenn på 10 meter og et midtspenn på 14 meter. Siden brua allerede er dimensjonert og tatt i bruk er alle ytre dimensjoner gitt. Oppgaven er derfor å beregne nødvendig armeringsmengde og kapasiteter for å tilfredsstille kravene i regelverket. I denne oppgaven er beregningsprogrammet Focus Konstruksjon 2015 benyttet for statiske analyser, mens beregning av nødvendig armeringsmengde er utført manuelt i PTC MathCad. Kalvatnbrua utsettes for en rekke påvirkninger. Lastene det dimensjoneres for er egenvekt av bruoverbygning, søyle og fundament, egenvekt av jordmasser over fundament, vind- og trafikklast, temperaturpåvirkninger, deformasjonslaster og ulykkelaster. På bakgrunn av hvor dimensjonerende momenter, torsjonsmomenter og skjærkrefter opptrer er det valgt 5 snitt som dimensjoneres. I bruoverbygninger er det tatt tre snitt. Snitt 1 er plassert på venstre sidespenn, snitt 2 over søyle og snitt 3 på midtspenn. Snitt 4 er tatt i den lengste søylen og snitt 5 er gjennom fundamentet under samme søyle. Dimensjoneringen blir gjort i bruddgrensetilstander og sjekkes i bruksgrensetilstander. For å gi leseren en oversiktlig oppbygning av oppgaven er det valgt å dele den inn i kapitler. Oppgaven består av kapitlene; innledning, laster, dimensjonering, resultater og konklusjon. De forutsetningene og forenklingene som er gjort i oppgaven presenteres forløpende gjennom denne rapporten. I dimensjoneringskapittelet blir dimensjoneringsprinsipper presentert og forklart, mens selve beregningen er plassert i vedlegg. De aktuelle resultatene presenteres i resultatkapittelet og er sammenfattet i armeringstegninger gitt i vedlegg 1. Bruoverbygningen er dimensjonert etter teoretiske betraktninger. I tillegg kommenteres armeringsplassering etter praksis i Statens vegvesen. Oppgaven konkluderes med at minimumskravene til armering med hensyn på skjærkrefter ofte er begrensende, samt at rissviddekontroll etter teoretisk beregning overskrides i snitt 2. Det blir plassert inn tilstrekkelig armering for å tilfredsstille rissviddekontroll. Ved å plassere armeringen etter normal praksis i Statens vegvesen er rissviddekontrollen tilfredsstilt for alle snitt uten ekstra armering. Dette viser at plassering av armering etter praksis i Statens vegvesen er et tilfredsstillende alternativ.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisher[B. Egeland]nb_NO
dc.subjectDimensjoneringnb_NO
dc.subjectBetongkonstruksjonernb_NO
dc.subjectBetongbruernb_NO
dc.subjectEurocodenb_NO
dc.titleDimensjonering av slakkarmert betongbru etter Eurokodenb_NO
dc.typeBachelor thesisnb_NO
dc.source.pagenumber199nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • Avhandlinger [600]
    Inneholder studentavhandlinger skrevet for og i samarbeid med Statens vegvesen.

Vis enkel innførsel