Show simple item record

dc.contributor.advisorHeistad, Arve
dc.contributor.advisorGjengedal, Elin
dc.contributor.advisorVråle, Lasse
dc.contributor.advisorMeland, Sondre
dc.contributor.authorNersten, Gunhild
dc.coverage.spatialNorwayen_US
dc.date.accessioned2020-11-20T11:17:18Z
dc.date.available2020-11-20T11:17:18Z
dc.date.issued2016-05-13
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2688881
dc.descriptionMasteroppgave i Vann- og miljøteknikk ved NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universiteten_US
dc.description.abstractVegtunneler akkumulerer store mengder støv på vegbane, vegger, tak og skilt og må derfor vaskes. Når tunnelen vaskes blir vannet som oftest sluppet ut i naturen, men i noen tilfeller samlet opp og videreført til renseanlegg. Dette foregår vanligvis i sedimenteringsbasseng som fjerner mye av de partikulære forurensningene fra tunnelvaskevannet. Bruk av vaskemiddel reduserer renseeffekten til sedimenteringsbassengene ved at flere metaller får økt mobilitet, noe som har uønskede konsekvenser. Sink og kobber er av størst bekymring da det er høye konsentrasjoner som slippes ut til resipientene og som er akutt skadelig for de vannlevende organismene. Studiets formål var å forbedre rensemetoden av tunnelvaskevann. Dette ble gjort ved å prøve ut ulike rensemetoder som kan foregå i en mobil enhet og kan fraktes mellom flere tunneler og derved få større utnyttelse. Dette vil muliggjøre å rense tunnelvaskevannet i de tunnelene som allerede er bygget (men mangler tilfredsstillende rensemetode) uten å måtte bygge ut nye anlegg. Arbeidet ble foretatt både som en laboratorieundersøkelse hvor rensing ble utført i jar-tester med kjemisk felling hvor ulike kjemikalier eller fellingsmidler ble tilsatt i varierende doser. Det ble benyttet pH-heving under alle forsøkene for å oppnå best mulig utfelling av tungmetaller. Som pH-hevende kjemikalium ble både natriumhydroksid (NaOH) og kalsiumhydroksid (Ca(OH)2) benyttet, med PIX-313 (jern(III)sulfat) og magnesiumklorid (MgCl2) som hjelpekoagulanter. For forsøk med Ca(OH)2 og magnesium ble et ombygget jar-test apparatet brukt for å finne tilfredsstillende omdreiningshastighet for at mesteparten av Ca(OH)2 skulle løse seg opp i tunnelvaskevannet, og samtidig flokkulere og felle ut partikler og metaller. Det ble også bygget et lite pilotanlegg med et oppskalert gjennomstrømningsanlegg. Det ble bygget med rørflokkulering og sedimentering i et horisontalt liggende rør som skulle kunne simulere et mulig mobilt renseanlegg av tunnelvaskevann. Under gjennomstrømningsforsøket i pilotanlegget ble Ca(OH)2 og magnesium tilsatt, og vannet ble først pumpet til rørflokkuleringsanlegget for å blande inn kjemikaliene for deretter å sedimentere. Klima- og forurensningsdirektoratets (Klifs) miljøkvalitetsstandarder (EQS) (TA-3001/2012) stiller krav til metallene kobber (Cu), sink (Zn), kadmium (Cd), arsen (As), kvikksølv (Hg), krom (Cr), bly (Pb) og nikkel (Ni) ved utslipp til ferskvannsresipient. Flere av metallene viste tilfredsstillende resultater både ved batchforsøk i jar-test og i pilotanlegget med kontinuerlig II gjennomstrømning. Konsentrasjonene av Zn i det rensede vannet var lave, mens Cu og Ni fortsatt hadde for høye verdier etter rensing, i henhold til Klifs grenseverdier. Jevnt over hadde rensing med kalk en bedre renseeffekt enn rensing med natriumhydroksid, spesielt for Ni og Cu. De resterende metallene hadde tilfredsstillende verdier. Rørflokkulering viste seg å fungere bra, og når slangen i tillegg ble kveilet rundt et tykt rør var det plassbesparende å bruke rørflokkulering sammenliknet med tradisjonell flokkulering. Utfellingen av metaller og mengde slam var høyest i området rundt innløpet av sedimentasjonsrøret. Gjennomstrømningsanlegget må optimaliseres ytterligere dersom det skal kunne brukes i en mobil enhet. Sedimentering ga gode resultater for rensing, men flotasjon ble ikke utprøvd så det kan være at den separasjonsmetoden også vil gi tilfredsstillende resultater, og samtidig være plassbesparende i forhold til et sedimentering. Et ekstra separasjonstrinn kan være filtrering etter sedimentering/flotasjon for å fjernet de siste små partiklene.en_US
dc.description.sponsorshipStatens vegvesenen_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisher[G.Nersten]en_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.subjectMetodeen_US
dc.subjectRensingen_US
dc.subjectTunnelvaskevannen_US
dc.subjectNORWATen_US
dc.subjectFoUen_US
dc.subjectStatens vegvesenen_US
dc.titleEn studie om forbedring av metode for rensing av tunnelvaskevannen_US
dc.title.alternativeA Study on the Improvement of the Method in the Treatment of Tunnel Wash Wateren_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.source.pagenumber124en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal