Show simple item record

dc.contributor.authorSchartum, Dag Wiese
dc.coverage.spatialNorwayen_US
dc.date.accessioned2020-11-04T11:14:53Z
dc.date.available2020-11-04T11:14:53Z
dc.date.issued2010-04
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2686353
dc.description.abstractRapporten inneholder en personvernrettslig analyse av trafikksikkerhetsteknologi (ts-teknologi). Spesielt blir streknings-ATK,1 automatisk fartstilpasning,2 og atferdsregistrering3 behandlet. Vilkårene for at ts-teknologi skal komme inn under personopplysningsloven drøftes spesielt. Av særlig interesse er forholdet til unntaket i personopplysningsforskriften § 1–3 om saker som behandles eller avgjøres i medhold av rettspleielovene. Konklusjonen er at loven i stor grad kommer til anvendelse. Rapporten går deretter gjennom de viktigste kravene personopplysningsloven stiller. Særlig blir spørsmålet om plassering av behandlingsansvar viet oppmerksomhet. Rapporten drøfter også hver av de tre typene ts-teknologi i forhold til personvernidealet. Konklusjonen er at streknings-ATK kan sies å være mest inngripende dersom en legger dagens teknologier til grunn. Imidlertid har automatisk fartstilpasning og (særlig) atferdsregistrering potensiale som kan være meget problematiske for personvernet. For disse to teknologiene er det imidlertid også mulig å velge løsninger som gir ubetydelig negative effekter. I rapporten foretas det også en sammenligning mellom effektene for personvernet ved «verste-tilfelle scenario» for de tre ts-teknologiene, og teknologi som benyttes av politiet i forbindelse med etterforskning av alvorlige forbrytelser. Konklusjonen er at den negative effekten for personvernet av slik ts-teknologi, kan sammenlignes med etterforskningsteknologi som bare kan brukes i tilfelle forbrytelser med fem år som nedre strafferamme. Avslutningsvis gis en forholdsvis detaljert gjennomgang av rettsspørsmål som bør løses for å foreta en forsvarlig rettslig regulering og avveining mellom trafikksikkerhet og personvern. Det pekes blant annet på at teknologi kan anvendes på måter som helt gjør det unødvendig å behandle personopplysninger for å begrense kjøretøyers hastighet. Det er med andre ord neppe en nødvendig konflikt mellom hensynet til personvern og teknologiske tiltak for å øke trafikksikkerheten.en_US
dc.description.sponsorshipStatens vegvesenen_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUniversitetet i Osloen_US
dc.relation.ispartofseriesComplex rapport;4/2010
dc.rightsAttribution-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/deed.no*
dc.subjectPersonvernen_US
dc.subjectTrafikksikkerhetsteknologien_US
dc.subjectATKen_US
dc.titlePersonvern og trafikksikkerhetsteknologien_US
dc.typeReporten_US
dc.rights.holderUniversitetet i Osloen_US
dc.source.pagenumber76en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • Personvern og trafikk - FoU-program (2007-2010) [5]
    Bakgrunn for prosjektet var konflikten som kan oppstå mellom ønsket om å drive et effektivt trafikksikkerhetsarbeid eller trafikkavviklingsarbeid og ønsket om et effektivt personvern.

Show simple item record

Attribution-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NoDerivatives 4.0 Internasjonal