Sykkelbruk og sykkeltiltak i Oslo

Abstract

Økt sykkelandel er viktig for å nå politiske mål om at trafikkveksten i byområdene skal tas innenfor kollektiv, gåing og sykling. Oslos sykkelstrategi har som mål å øke andelen sykkelreiser fra 8 prosent i 2014 til minst 16 prosent innen 20251 . En rekke tiltak planlegges gjennomført for å øke sykkelandelen. Det er gjennomført mange reisevaneundersøkelser om sykling, og det er lett å peke på overordnede faktorer som kan bidra til å forklare forskjeller i sykkelandeler mellom ulike byer og regioner. Kunnskapen om størrelsen på effektene av ulike tiltak er imidlertid begrenset, blant annet fordi det er metodisk krevende å tallfeste årsak-virkning-sammenhenger mellom sykkeltiltak og faktisk omfang av sykling. Den overordnede problemstillingen i rapporten er å undersøke hvor mye mer sykling det kan bli ved å gjennomføre ulike typer sykkeltiltak i Oslo. Spørsmålet belyses gjennom å gjøre en statistisk analyse av samvariasjonen mellom indikatorer for sykkelvennligheten på detaljert geografisk nivå og omfanget av sykling blant bosatte i området. Kunnskap om slike effekter vil kunne være viktig for å målrette tiltakene for å fremme sykling i Oslo og andre byer. Analyser av sykling og sykkeltiltak har i stor grad fokusert på å identifisere hvilke egenskaper ved sykkelnettet og sykkelreisene de syklende selv verdsetter. Undersøkelser gir som resultat bl. a. at syklister foretrekker egne sykkelveier/felt som skiller dem fra annen trafikk, og at for mange, men ikke alle, syklister er trygghet viktig. En del syklister synes å verdsette kort reisetid i større grad enn trygghet (transportsyklister). Mange, men ikke alle, undersøkelser gir som resultat at et mer sammenhengende sykkelnett medfører økt sykling.