Kalksementstabilisering ved E6 Trondheim–Stjørdal : parsell Trondheim dagsone vest

Abstract

Denne masteroppgaven omhandler kalksementstabiliseringen som er utført i forbindelse med utbyggingen av E6 Trondheim – Stjørdal, parsell Trondheim dagsone vest. Til kalksementstabiliseringen er det benyttet en bindemiddelskombinasjon bestående av 50 % kalk og 50 % sement. Det er brukt en lav bindemiddelsmengde på 30 kg/m3 over endelig gravenivå og en bindemiddelsmengde på 80 kg/m3 under endelig gravenivå. Det er tatt ut blokkprøver med lav og høy bindemiddelsmengde fra både stabilisert leire og kvikkleire.

For å bestemme materialets styrke og stivhet ble det utført totalt tretti treaksialforsøk både drenert og udrenert. Forsøkene ble utført uten baktrykk for å ha tilnærmet samme metningsgrad som in-situ. De udrenerte forsøkene fikk en minimal poretrykksrespons. Dette indikerer at mesteparten av vannet var bundet fast i prøven. Det ser heller ikke ut til at det er noen forskjell i målt styrke for udrenert og drenert forsøk. Det stabiliserte materialet viser en dilatant oppførsel ved de aller fleste forsøkene. Forsøksseriene fra stabilisert kvikkleire viste som forventet større styrke sett i forhold til den stabiliserte leiren. For å studere isotropien til det stabiliserte materialet, ble det tatt ut prøver i vertikal og horisontal retning fra stabilisert leire og kvikkleire. Forsøkene fra den stabiliserte kvikkleiren viste seg å ha en isotrop styrke. Resultatene fra de vertikale forsøkene av den stabiliserte leiren viste en anisotrop styrke. Denne forskjellen skyldes inhomogenitet og variasjon av bindemiddel innefor de forskjellige prøvene.

Forsøkene med høy innblandingsmengde viste noe større styrke i forhold til forsøkene med lav innblandingsmengde. Prøvene med høy innblandingsmengde var herdet under et høyere overlagringstrykk over lengre tid. Effekten av lav bindemiddelsmengde ser ut til å gi minimal påvirkning av pelens styrke over lang tid. Forsøksseriene for den stabiliserte kvikkleiren viste at materialet er spenningsavhengig. Det samme gjorde den stabiliserte leiren som var tatt ut i horisontalretning. For de vertikale forsøkene er det forholdsvis stor variasjon i maksimal skjærspenning, trolig grunnet variasjoner i blokkprøven. Variasjoner i skjærspenning i de ulike prøveseriene skyldes trolig inhomogenitet grunnet innblanding og da også varierende bindemiddelsmengde for hver enkelt prøve.