Frostmålinger i 12 utvalgte tunneler vinteren 1995/96

Abstract

Vinteren 1995/96 er det utført frostmålinger i 12 utvalgte tunneler - 3 (4) undersjøiske Vardø, Kvalsund, Ellingsøy og (Tromsø tunnelene) - 6 lavtrafikk Nesbø, Fjærland, Berg, Byreberg, Vågslid og Røste tunnelene - 3 høytrafikk Nordby, Granfoss og Tromsø tunnelene

Vinteren 1995/96 var betydelig kaldere enn nonnalt i Syd-Norge og litt kaldere enn normalt i Nord-Norge. Frostmengdene i Sør-Norge er på ca F7- F10 ,mens Nord Norge har noe over F2. De målte frostmengdene er lavere enn de virkelige. Målerne plasser ute har blitt utsatt for saloppvanning fra februar, og en del målere er satt ut etter at frosten kom. I isolerte, mekanisk ventilerte høytrafikktunneler (envegs) trenger frosten langt inn i ventilasjons og kjøreretningen ofte med betydelige frostmengder gjennom hele tunnelen. Det blir en moderat reduksjon av frostmengden i innkjøringssonen og med en gradvis reduksjon videre innover i tunnelen.

Frostmengden er minst 100 - 200 m innenfor den utgående åpningen. I mindre trafikkerte tovegstunneler med stigning og begrenset mekanisk ventilasjon vil frostmengden avta relativt raskt de første 200 - 300 m fra den nedre åpningen og avta jevnt mot den øvre åpningen pga pipeeffekten. I lengre tunneler vil deler av tunnelen være frostfri selv i kalde vintre. For enkelte høyfjellstunneler motvirkes frostinntrengningen av kaldluftstrømmer ned fra fjellet slik at det likevel blir et tilnærmet symmetrisk frostprofil. Undersjøiske tunneler med relativt liten trafikk får et tilnærmet symmetrisk frostprofil,men noe forskjøvet etter den naturlige og evt. mekaniske ventilasjonen. Det er betydelige lokale variasjoner ved de undersjøiske tunnelene.