Show simple item record

dc.contributor.authorStatens Vegvesen Vegdirektoratet
dc.coverage.spatialNorway, Oslonb_NO
dc.date.accessioned2019-05-02T10:08:57Z
dc.date.available2019-05-02T10:08:57Z
dc.date.issued1977-02
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2596282
dc.descriptionHåndboken er utgåttnb_NO
dc.description.abstractDisse retningslinjene er utarbeidet ut fra erkjennelsen av at det foreligger behov for nærmere regler om saksbe­handlingen før masseuttak settes i gang. Det er i seg selv et mål å oppnå en mest mulig ensartet behandling av slike saker for hele land. Karakteristisk for utviklingen i de senere år har vært at konflikten mellom verneinteresser på den ene side, og utbyggingsinteresser, herunder deler av vegmyndighe­tens virksomhet, på den annen side, er blitt skjerpet. Krav om økt innflytelse og betryggende saksbehandling før utbyggingstiltak settes i verk, er trekk i det samme mønsteret. Større interesse for bevaring/forsvarlig for­valtning av naturressurser har ført til Økt oppmerksom­het, blant annet i forbindelse med vegmyndighetenes ut­byggingstiltak. De retningslinjer som nå foreligger, må sees på bakgrunn av blant annet disse forhold. Gjennom en oppfølging av retningslinjene skulle vegsje­fene stå bedre rustet når det gjelder å skaffe oversikt over behov og massereserver på noe lengre sikt. Derved vil man kunne tilrettelegge en saksbehandling som tar forsvarlig hensyn til alle berørte interesser. Det er grunn til å anta at vedtak av den nye planleg­gingslov, som for tiden er under forberedelse, vil med­føre at det i stor utstrekning må foreligge en form for godkjent/stadfestet plan før det kan etableres massetak. Iverksetting av slike bestemmelser vil etter alt å dømme, innebære at det enten må institueres et nytt planinsti­tutt, eller at bestemmelser om massetak for eksempel inn­arbeides i forskriftene etter veglovens§ 12. Gjennom foreliggende retningslinjer tas det ikke sikte på at saksbehandlingen skal munne ut i et eget godkjen­ningsvedtak (forvaltningsmessig enkeltvedtak) for masse­taksplaner. Retningslinjene skisserer imidlertid en saks­behandling som vil danne en naturlig overgangsordning i forhold til framtidige bestemmelser, for eksempel i form av en ny planleggingslov. Retningslinjene kan således betraktes som et første skritt på vegen mot forskrifter for behandling av massetaksplaner. I utgangspunktet er disse retningslinjene ment som råd­givende for vegsjefene. Ved utarbeidelsen er det lagt vekt på å få med mest mulig utfyllende opplysninger, slik at det store flertall av tilfellene skal kunne dekkes direkte av retningslinjene.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherStatens vegvesen Vegdirektoratetnb_NO
dc.relation.ispartofseriesHåndbok/Statens vegvesen;028b
dc.rightsAttribution-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/deed.no*
dc.subjectMassetaknb_NO
dc.subjectStatens vegvesen Vegdirektoratetnb_NO
dc.subjectDriftnb_NO
dc.subjectErvervnb_NO
dc.subjectRetningslinjernb_NO
dc.titleForeløpige retningslinjer for erverv og drift av massetaknb_NO
dc.typeBooknb_NO
dc.source.pagenumber38nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Attribution-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NoDerivatives 4.0 Internasjonal