Foreløpige retningslinjer for erverv og drift av massetak
Book
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2596282Utgivelsesdato
1977-02Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Håndbøker / Manuals [458]
Sammendrag
Disse retningslinjene er utarbeidet ut fra erkjennelsen av at det foreligger behov for nærmere regler om saksbehandlingen før masseuttak settes i gang. Det er i seg selv et mål å oppnå en mest mulig ensartet behandling av slike saker for hele land.
Karakteristisk for utviklingen i de senere år har vært at konflikten mellom verneinteresser på den ene side, og utbyggingsinteresser, herunder deler av vegmyndighetens virksomhet, på den annen side, er blitt skjerpet. Krav om økt innflytelse og betryggende saksbehandling før utbyggingstiltak settes i verk, er trekk i det samme mønsteret. Større interesse for bevaring/forsvarlig forvaltning av naturressurser har ført til Økt oppmerksomhet, blant annet i forbindelse med vegmyndighetenes utbyggingstiltak.
De retningslinjer som nå foreligger, må sees på bakgrunn av blant annet disse forhold.
Gjennom en oppfølging av retningslinjene skulle vegsjefene stå bedre rustet når det gjelder å skaffe oversikt over behov og massereserver på noe lengre sikt. Derved vil man kunne tilrettelegge en saksbehandling som tar forsvarlig hensyn til alle berørte interesser.
Det er grunn til å anta at vedtak av den nye planleggingslov, som for tiden er under forberedelse, vil medføre at det i stor utstrekning må foreligge en form for godkjent/stadfestet plan før det kan etableres massetak. Iverksetting av slike bestemmelser vil etter alt å dømme, innebære at det enten må institueres et nytt planinstitutt, eller at bestemmelser om massetak for eksempel innarbeides i forskriftene etter veglovens§ 12.
Gjennom foreliggende retningslinjer tas det ikke sikte på at saksbehandlingen skal munne ut i et eget godkjenningsvedtak (forvaltningsmessig enkeltvedtak) for massetaksplaner.
Retningslinjene skisserer imidlertid en saksbehandling som vil danne en naturlig overgangsordning i forhold til framtidige bestemmelser, for eksempel i form av en ny planleggingslov. Retningslinjene kan således betraktes som et første skritt på vegen mot forskrifter for behandling av massetaksplaner.
I utgangspunktet er disse retningslinjene ment som rådgivende for vegsjefene. Ved utarbeidelsen er det lagt vekt på å få med mest mulig utfyllende opplysninger, slik at det store flertall av tilfellene skal kunne dekkes direkte av retningslinjene.
Beskrivelse
Håndboken er utgått