Undersøkelse av forurensing og spredning av miljø- og helsefarlige stoffer langs høytrafikkert vei

Abstract

I forbindelse med prosjektet E18 Retvet-Vinterbro ble jordprøver fra Holstad, Nygård og Vinterbro analysert for å undersøke forurensning og spredning av helse- og miljøfarlige stoffer i avstand fra vei, prøvedybde og trafikksituasjon (nedbremsing, akselerasjon og jevn fart) for Statens vegvesen. Normverdier er definert for en rekke stoffer, men det fremkommer ikke krav til hvilke metoder som kan benyttes til bestemmelse av disse stoffene. En sammenligning av ulike metoder for bestemmelse av arsen (As), kadmium (Cd), krom (Cr), kobber (Cu), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni), bly (Pb) og sink (Zn) ble gjennomført for å se om krav til metode bør presiseres. Metodene var analyse med induktivt koblet plasma atomemisjonspektroskopi (ICP-OES) etter dekomponering i autoklav med salpetersyre (HNO3) ved 120 °C i 30 minutter ved det akkrediterte ALS Laboratory Group Norway AS og induktivt koblet plasma masse spektrometri (ICP-MS) ved NMBU etter dekomponering ved 260 °C i 30 minutter med HNO3 og kombinasjonen HNO3 og flussyre (HF) både for fraksjonen < 2 mm og finknuste prøver.

Massene ved Holstad, Nygård og Vinterbro består generelt av rene masser som ikke overskrider normverdiene eller bakgrunnskonsentrasjonene av helse- og miljøfarlige stoffer. Ingen av jordprøvene oversteg tilstandsklasse 3, den øvre grense for masser akseptert innen industri- og trafikkareal. En risikovurdering må gjennomføres for enkelte av prøvestedene som oversteg normverdiene og bakgrunnskonsentrasjonene for organiske forbindelser hvor det ikke var definert grenseverdier for tilstandsklasser. Spredning av metaller ble undersøkt i avstand fra vei, prøvedybde og trafikksituasjon, men det ble ikke påvist noen sammenhenger. Analysen av jordvæskeprøvene tyder på at metallene i størst grad er bundet til jorden.

Sammenligningen av de ulike metodene viste at valg av syre og temperatur under dekomponering kan ha betydning for bestemmelse av As, Cd, Cr, Hg, Pb og Zn, men at det ikke var av betydning om fraksjonen < 2 mm ble videre finknust før dekomponering. Denne sammenligningen ble gjennomført for åtte jordprøver uavhengig av krav til nøyaktighet. For sammenligningen av metoden ved ALS Laboratory og metoden ved NMBU som viste best nøyaktighet var forskjellene mellom laboratoriene mindre. Det var ikke mulig å gi en god sammenligning for As, Cd og Hg på grunn av lave konsentrasjoner og høy måleusikkerhet, men resultatene for Cu, Ni, Pb og Zn samsvarte bra. Konsentrasjonen av Cr i jordprøvene bestemt ved NMBU var vesentlig høyere sammenlignet med resultatene fra ALS Laboratory hvor temperatur under dekomponering kan være en avgjørende faktor. Dette viser at vil være interessant å se nærmere på bruk av ulike metoder og at det bør stilles krav til metode.