Fleksible kulverter i jord som alternativ til stive konstruksjoner

Abstract

Denne oppgaven tar for seg fleksible stål- og plastkulverter sammenlignet med stive kulverter av betong. Det stilles her spørsmål til hvordan håndberegninger etter Janson og Molin blir i forhold til FEM-analyse. For stålkulverter undersøkes det om det er nødvendig å benytte den nåværende dimensjoneringsmetoden for stålkulverter, KTHmetoden, eller om det vil være tilstrekkelig å benytte en av de enklere beregningsmetodene. Med tanke på klimagasspåkjenning, byggetid og byggekostnad stilles det spørsmål til om stål- og plastkulverter er et bedre alternativ enn betongkulverter. Det har også blitt gjort rede for estetikk med tanke på i hvilken grad kulvertene kan tilpasses terrenget.

Det konkluderes med at håndberegningene for plastkulverter gir en lavere sikkerhet enn FEM-analysen fra programmet ROR. Deretter konkluderes det med at KTH-metoden er metoden som gir størst sikkerhet for dimensjonering av stålkulverter, men at det utførte arbeidet ikke er tilstrekkelig til å svare fullt ut på problemstillingen. Det reflekteres her over at en konklusjon som svarer helt på problemstillingen kun kan gis dersom den testes ut med flere fullskalaforsøk hvor målinger sammenlignes med beregningsresultatene. Med hensyn til klimagass er det stål som gir det beste resultatet. For byggetid konkluderes det med at de fleksible konstruksjonene gir lavest byggetid sammenlignet med den plasstøpte betongkulverten, men at en prefabrikkert betongelementkulvert vil ha konkurransedyktig byggetid. Innenfor byggekostnad konkluderes det med at stål- og plastkulverter gir en lavere pris.