Langtidsutvikling for veinære innsjøer utsatt for veisaltavrenning, studert med paleolimnologiske metoder

Abstract

Veisalt brukes for å sikre gode kjørevilkår på veiene under vinteren i Norge, men veisaltavrenning kan føre til fysiske, kjemiske og biologiske konsekvenser i innsjøer. Veisaltavrenning kan føre til permanente saltsjiktninger i innsjøer på grunn av saltvannets høye tetthet. Dette kan påvirke primærproduksjonen i innsjøer på grunn av endrede vekstforhold.

Denne oppgaven fokuserer på om veisaltavrenning til veinære innsjøer har ført til økt eller minket primærproduksjon. Ved hjelp av paleolimnologisk metode er langtidsutviklingen i tre veinære innsjøer undersøkt: Søndre Brutjern, Kutjern og Tussetjern.

Vannkvaliteten i innsjøene har tidligere blitt undersøkt av Statens Vegvesen som målte sterkt utviklede oksygen- og saltgradienter i innsjøene. Langtidsutviklingen i innsjøene ble undersøkt ved å analysere en sedimentsøyle fra hver innsjø, som ble samlet inn i august 2017. Sedimentsøylene ble estimert datert ut fra målt cesium-137 og pigmenter ble målt for å bestemme total klorofyll a i sedimentet som er et mål på primærproduksjonen i innsjøer. Dry bulk density ble bestemt fra tørrstoffinnhold og volum og gir informasjon om sedimentet domineres av organisk eller mineralsk materiale. Principal component analysis (PCA) ble utført for å sammenligne pigmentsammensetningen i innsjøene og forklare variasjonen mellom de ulike variablene. Ledningsevne, oksygen og temperatur ble målt gjennom vannsøylen under feltarbeidet.

Resultatene viste at innsjøene var saltsjiktet med anoksisk bunnvann, trolig på grunn av veisaltavrenning. Primærproduksjonen har totalt sett økt i alle innsjøer gjennom de estimerte tidsperiodene. Flere ulike faktorer kan ha påvirket dette så det er vanskelig å skille ut en klar årsak til endringer i langtidsutviklingen for primærproduksjon i innsjøer. For Kutjern er sannsynligvis klima og humus viktige faktorer for endring i vekstforhold for algene. I Søndre Brutjern samsvarer økning i primærproduksjon med økt temperatur i de to varmere klimaperiodene 1930-1950 og 1990-2016. I Tussetjern samsvarer økning i primærproduksjon med økt tilgang til næringsstoffer.

Hvorvidt veisaltavrenning har påvirket primærproduksjonen er usikkert. Det bør derimot ikke utelukkes at veisalt har påvirket innsjøene da det ble målt høye ledningsevner og saltgradienter ved feltarbeid. Statens vegvesen bør fortsette sine undersøkelser i innsjøene for å følge utviklingen i vannkvalitet fremover. Fremtidig forskning kan undersøke om det er et skifte i artssammensetning til mer salttolerante arter i innsjøene.