Show simple item record

dc.contributor.advisorBørvik, Tore
dc.contributor.advisorKristoffersen, Martin
dc.contributor.authorHillestad, Eivind
dc.contributor.authorPettersen, Jon Eide
dc.coverage.spatialNorwaynb_NO
dc.date.accessioned2018-01-24T12:33:01Z
dc.date.available2018-01-24T12:33:01Z
dc.date.issued2016
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2479408
dc.descriptionMasteroppgave - NTNU Trondheim - Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet. Institutt for konstruksjonsteknikk. Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi.nb_NO
dc.description.abstractHovedmålet med denne avhandlingen var å fastlå hvordan oppførselen til betongstrukturer utsatt for eksplosjonslast kan beregnes. Det ble utført eksperimenter i shocktuben til SIMLab ved NTNU, hvor 50 mm tykke uarmerte og armerte betongplater ble utsatt for eksplosjonslast. Det ble forsøkt å gjenskape eksperimentene i simuleringer med elementmetoden, og i den anledning ble to materialmodeller undersøkt: Karagozian & Case Concrete Damage-modellen (K&C) i LS-DYNA, og Concrete Damaged Plasticitymodellen (CDP) i Abaqus. De mekaniske og stokastiske egenskapene til betongen ble fastslått ved hjelp av materialtester, og K&C og CDP modellene ble kalibrert ved å inversmodellere testene. Det ble forsøkt å gjenskape den tilfeldige oppførselen til betong i simuleringene ved å implementere to forskjellige stokastiske metoder; en mesoskalametode og en metode med tilfeldig elementstyrke. Begge metodene klarte å fange variasjonen i trykkfasthet som ble observert i terningtrykk-testene, og mesoskalamodellen produserte dessuten tilfeldig orienterte og realistiske sprekkmønstre. Elementanalysene viste at begge materialmodellene var i stand til å forutse sprekkmønstre som stemte godt overens med de mønstrene som ble dannet i eksperimentene i shocktuben. Derimot var det tydelig at mengden sprekker ble overestimert i begge modellene, og det ble observert at det simulerte forskyvningsforløpet ikke korrelerte perfekt med de eksperimentelle målingene. Det ble ikke observert en signifikant endring i forskyvningsforløpet til platene når tilfeldig elementstyrke ble tatt med i analysene, men sprekkdannelsen ble mer vilkårlig, og simuleringene stemte dermed kvalitativt bedre overens med responsen i flere av testplatene. Mesoskalamodellen predikerte lavere kapasitet i platene enn hva som ble observert i eksperimentene, men resultatene ble likevel ansett som lovende ettersom intrikate sprekkmønstre og kvalitativt realistiske bruddtilstander ble gjenskapt av metoden.nb_NO
dc.description.sponsorshipStatens vegvesennb_NO
dc.language.isoengnb_NO
dc.publisher[E. Hillestad & J.E. Pettersen]nb_NO
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.subjectBetongkonstruksjonernb_NO
dc.subjectEksplosjonernb_NO
dc.subjectSimulatorernb_NO
dc.subjectSprekkdannelsenb_NO
dc.titleExperimental and numerical studies of plain and reinforced concrete plates subjected to blast loadingnb_NO
dc.title.alternativeEksperimentelle og numeriske studier av armerte og uarmerte betongplater utsatt for eksplosjonslastnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber196nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • Avhandlinger [600]
    Inneholder studentavhandlinger skrevet for og i samarbeid med Statens vegvesen.

Show simple item record

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Except where otherwise noted, this item's license is described as Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal