Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorHovd, Asbjørn
dc.contributor.advisorØdegård, Elin
dc.contributor.authorAndersen, Eigil
dc.coverage.spatialNorwaynb_NO
dc.date.accessioned2017-11-21T09:15:33Z
dc.date.available2017-11-21T09:15:33Z
dc.date.issued2016
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2467271
dc.descriptionMasteroppgave - NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Institutt for bygg, anlegg og transport. Master i veg og jernbane.nb_NO
dc.description.abstractEnkelte steder har en valgt å gjennomføre mindre utbyggingsprosjekter av gang- og sykkelveger uten bruk av reguleringsplan og planverktøyene i Plan- og bygningsloven. Dette fører til en forenkling av og en raskere planprosess. Prosjektene er ofte utført i samarbeid mellom grunneiere, kommune og Statens vegvesen. Oppgaven omfatter en gjennomgang av fire slike gang og sykkelvegprosjekter. De er alle bygd på kort tid, uten reguleringsplan og til en svært lav investeringskostnad. Oppgaven beskriver hvordan prosjektene oppstår, hvilken planleggingskvalitet som ligger bak og hvilken teknisk kvalitet de ferdige anleggene har. Det er utført tellinger av gående og syklende og hentet inn opplysninger om kostnader og nytte. De viktigste erfaringer fra prosjektene kan være nyttig dersom lignende utbygging vurderes i framtiden. Alle prosjektene utløses på grunn av et sterkt lokalt engasjement om trafikksikkerhet. Kravet til reguleringsplan unngås ved å definere tiltaket som midlertidig eller fordi kommunen ikke følger opp kravene. Planleggingen av prosjektene er ikke i tråd med plan og bygningsloven. En slik planlegging sikrer ikke medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Konsekvensene for miljø og samfunn vil være ukjent. Planleggingen tar ikke hensyn til omdisponering av dyrket/dyrkbar jord. Grunnervervet baserer seg på frivillig avståelse av grunn med eller uten vederlag. Dette er i noen tilfeller til hinder for prosjektene, det setter også grunneierne i et uvant dilemma i en slik sammenheng. De viktigste erfaringer er prosjektenes mangel på dokumentasjon om eiendomsforhold og vegens oppbygging og usikkerhet/misforståelser vedr. vegholderansvar. Tiltakene legger også føringer for fremtidig utbygging. Prosjektene oppnår en så lav investeringskostnaden at det samfunnsøkonomisk sett kan lønne seg å bygge på denne måten og forvente høyere drift og vedlikeholdskostnader. Oppgaven konkluderer med at dersom prosjekter av en denne typen skal gjentas i fremtiden må kravet om byggesøknad overholdes og kommunen bør stå som både byggherre og vegholder i ettertid. Et frivillig grunnerverv bør skje mot vederlag.nb_NO
dc.description.sponsorshipStatens vegvesen Region østnb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisher[E. Andersen]nb_NO
dc.subjectGangvegernb_NO
dc.subjectSykkelvegernb_NO
dc.subjectTrafikksikkerhetnb_NO
dc.subjectVegbyggingnb_NO
dc.subjectSamfunnsøkonominb_NO
dc.titleNår lokalsamfunnet bygger minimumsløsninger for gang og sykkelvegernb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber80nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • Avhandlinger [600]
    Inneholder studentavhandlinger skrevet for og i samarbeid med Statens vegvesen.

Vis enkel innførsel