Show simple item record

dc.contributor.advisorØiseth, Ole
dc.contributor.advisorKvåle, Knut Andreas
dc.contributor.authorKarlsen, Øyvind A.
dc.coverage.spatialNorway, Gjemnessundnb_NO
dc.date.accessioned2017-07-03T11:34:11Z
dc.date.available2017-07-03T11:34:11Z
dc.date.issued2016
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2447614
dc.descriptionMasteroppgave - Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi. Institutt for konstruksjonsteknikk. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU.nb_NO
dc.description.abstractI forbindelse med prosjektet ferjefri E39, er Statens vegvesen interessert i samarbeid med parter der motivasjonen er relevant forskning til prosjektet. Derfor har Statens vegvesen og NTNU inngått en avtale hvor studentene kan skrive sin master oppgave i regi av Statens vegvesen. Dette er en slik oppgave, og tar for seg vindindusert respons av Gjemnessundbrua. Utgangspunktet for analysen er instrumenteringen i form av to akselerometere og ett anemometer. Dataen sensorene registrerer blir digitalisert med en samplingsfrekvens på 200 Hz, hvor dataen automatisk blir organisert i Matlab-fi ler og resamplet med 20 Hz. En stor andel av oppgaven er derfor datahåandtering og beregninger i Matlab. Med dette behandles vinden og tilhørende respons som signaler og må prosesseres. Siden vinden opptrer som en stokastisk prosess i tid og rom, vil responsen også være stokastisk. For å beskrive stokastiske prosesser anvendes spektraltetthet for å identifisere frekvenskomponentene som bygger både vind og akselerasjonssignalene. Vinden bærer på statistiske og vindtekniske parametere, hvor et utvalg av disse beregnes. Dette med formål å identifisere parametere som har utslagsgivende effekter på responsen til brua. Instrumente-ringen av Gjemnessundbrua er riktignok ikke optimal i forhold til analyse av vindfeltet, ettersom dette krever flere anemometere på flere steder av brua. Det er valgt å se på seks ulike 10 minutters opptak, hvor akselerasjonsutslaget er grunnlaget for valgene. Det er i hovedsak middelvinden som styrer akselerasjonsutslagene, sammen med "power"-distribusjonen av spektraltetthetene. De fluktuerende vindkomponentene er, i forhold til analysens av oppgavens omfang, ikke særlig utslagsgivende, med mindre middelvinden i sammenligningende opptak er av omtrentlig samme størrelse. Det er også enkelte hovedvindretninger på brua som genererer større middelvind.nb_NO
dc.description.sponsorshipStatens vegvesen Vegdirektoratetnb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisher[Ø.A. Karlsen]nb_NO
dc.subjectBruernb_NO
dc.subjectVindnb_NO
dc.subjectDynamikknb_NO
dc.subjectKonstruksjonernb_NO
dc.titleKartlegging av vindindusert dynamisk oppførsel av Gjemnessundbruanb_NO
dc.title.alternativeAssessment of the wind induced dynamic behaviour of the Gjemnessundbridgenb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber139nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • Avhandlinger [600]
    Inneholder studentavhandlinger skrevet for og i samarbeid med Statens vegvesen.

Show simple item record