Hvordan påvirkes ulykkesrisikoen av ugunstig tverrfall? En studie av sammenhengen mellom ulykker og ugunstig tverrfall ved forskjellige horisontalkurveradier

Abstract

I denne masteroppgaven ser jeg nærmere på om det er noen sammenheng mellom ugunstig tverrfall og møte- og utforkjøringsulykker. Årsaken til at jeg ønsket å undersøke dette temaet er blant annet et ønske om å finne effektive tiltak som kan begrense antall ulykker med drepte og hardt skadde. Møte- og utforkjøringsulykker står for cirka 70 % av alle dødsulykker i Norge, så potensialet for reduksjon i alvorlige ulykker er stor om man kan avdekke et sikkerhetsproblem som fører til slike ulykker. Temaet er blitt undersøkt i andre sammenhenger, men jeg mener å ha en annen metode som kan komme med ny informasjon til temaet. Annen forskning innen temaet har gitt blandende resultater. Noen viser til at tverrfall har effekt på ulykkessituasjonen, mens andre viser til at det utgjør liten eller ingen effekt. Det meste av forskningen på temaet er forholdsvis gammel, og nesten alle ser på tverrfall i sammenheng med andre faktorer. For eksempel i før/etter-analyser er det også måtte blitt tatt hensyn til andre risikoreduserende tiltak fordi oppretting av tverrfall sjelden er gjort alene. Eksempler på andre slike tiltak er utvidet vegbredde, økt skulderbredde eller den opplagte konsekvensen av nytt vegdekke. Hovedanalysen i min oppgave ser på om forskjellige tverrfallsverdier alene kan påvirke ulykkessituasjonen uten påvirkning av andre faktorer. Det eneste jeg tok hensyn til i tillegg til tverrfallsverdier er horisontalkurveradius. Dette måtte bli et parameter i analysen da forskjellige kurveradier forutsetter forskjellige tverrfallsverdier. For å finne ut dette måtte jeg ha et stort utvalg for å ha muligheten til å avdekke eventuelle andre faktorer som påvirker resultatene. Jeg har derfor sett på veger i Hedmark og Oppland som til sammen utgjør over 1700 km, og møte- og utforkjøringsulykker på disse strekningene de siste fem årene. Jeg har også tatt hensyn til trafikkmengde fordi eksponering er et viktig parameter når man skal analysere ulykkesrisiko på denne måten. Analysen min sammenligner hvor mye trafikk det er på steder med gitte vegforhold med hvor mange ulykker det er på disse stedene. Dette gir et bilde av relativ risiko for ulykker ved de forskjellige forholdene og jeg kan vurdere resultatene ut fra det. Resultatene fra analysen viser at virkningen av tverrfall er avhengig av hvor krapp kurvaturen på vegen er og om det er høyrekurve (innerkurve) eller venstrekurve (ytterkurve). Generelt sett viser hovedanalysen (den kvantitative analysen) at tverrfall utenfor vedlikeholdsstandarden alene ikke har påvirket ulykkessituasjonen i stor grad. Der det viser seg å ha en liten, men signifikant, effekt er i slake venstrekurver. Her er det for lite tverrfall eller tverrfall som heller i feil retning som er problemet. Også i krappe venstrekurver ser det ut til at for lite tverrfall har hatt en effekt på ulykkenssituasjonen, men resultatene var ikke signifikante på 0,05-nivå. I en gjennomgang av dybdeanalyser av ulykker kommer det imidlertid frem at det ser ut til at ugunstig tverrfall i kombinasjon med andre risikofaktorer som for eksempel høy hastighet eller glatt veg øker risikoen. Ut fra disse resultatene kan jeg ikke direkte anbefale å rette opp tverrfall på eksisterende veg. Det anbefales allikevel å være påpasselig med at ny veg bygges med riktig tverrfall. 4 Dette gjelder også i slake kurver hvor det i henhold til resultatene fra min analyse kan se ut til at det på flere steder er beholdt takfall der det skulle vært ensidig fall. Sikring av at dette gjøres kan blant annet gjøres gjennom uavhengige trafikksikkerhetsrevisjoner av byggeplaner. Enkeltkurver med generelt stor risiko og ugunstig tverrfall kan også anbefales å lokalisere for deretter å utføre risikoreduserende tiltak. For øvrig bør det da gjøres flere tiltak enn kun å rette opp tverrfall. For å supplere resultater fra denne oppgaven vil jeg spesielt anbefale å se nærmere på tverrfall i sammenheng med endring i radius gjennom en kurve, hastighet gjennom kurven, spordybde og føreforhold. Spesielt bør det sees nærmere på hvordan disse faktorene i samspill påvirker ulykkesrisikoen. Det bør også sees på hvordan endring i tverrfall gjennom en kurve påvirker ulykkesrisikoen. Videre kan det være interessant å se nærmere på forskjellige enhetstyper og hva de forskjellige vegforholdene har å si for ulykkesrisikoen for dem. For eksempel hvordan motorsykkel eller vogntog påvirkes til sammenligning med personbiler.