Waiting Time Strategy for Public Transport Passengers

Abstract

Stor befolkningsvekst i byer og miljøbevissthet over hele verden setter stadig større krav til kollektivtrafikkens rolle for persontransport. I mange europeiske byer, inkludert de ni største byområdene i Norge (Samferdselsdepartementet, 2012), stilles det krav til at antall reiser med kollektive transportmidler skal økes på bekostning av antall bilreiser. For å takle utfordringene og for å nå målene, er det avgjørende at transportmodellene gir bedre tilnærminger av de reelle reisekostnadene ved kollektive reiser. I lavfrekvente rutetilbud, som finnes i de fleste norske byer, er det grunn til å tro at ventetiden blir modellert på en slik måte at den gir et feilaktig estimat på ulempene som følger av ventetiden. Ventetiden til 1145 passasjerer ble registrert på 24 forskjellige bussholdeplasser i Trondheim. Registreringene ble gjennomført manuelt ved bruk av et eget-designet registreringsprogram, der nøyaktig tidspunkt for passasjerenes ankomst og bussenes avgang ble lagret. I tillegg ble en spørreundersøkelse utarbeidet, og besvart av 109 kollektivpassasjerer. Målet med undersøkelsen er å utforske spesifikke deler av passasjerenes ventetidsstrategi. Resultatene viser at ankomstfordelingen er langt fra uniform ved 10, 15, og 20-minutters frekvens. Flesteparten av passasjerene planlegger ankomsten til holdeplass med utgangspunkt i bussens avgangstid for å minimere ventetiden. Dette indikerer at ventetiden som benyttes i transportmodellene er større enn ventetiden passasjerene opplever i virkeligheten. Hvilken ventetidstrategi passasjerene bruker, spesielt med hensyn til hvordan de planlegger ankomsttiden til holdeplass er av stor interesse. Å fordele passasjerene i tre forskjellige grupper basert på deres ventetidsstrategi er en god begynnelse til hvordan ventetiden kan modellers på en bedre måte. De tre gruppene er 1) tilfeldig ankomst, 2) ankomst basert på rutetabellen, 3) ankomster basert på sanntidsinformasjon.