Vinter i Drammen - en studie av hvordan barns lek kan bidra til byliv om vinteren

Abstract

Temaet for oppgaven er byliv i det offentlige rom på vinterstid. Barns lek er her sett på som en mulig aktivitet i seg selv, men også en aktivitet som kan generere andre typer aktiviteter hos andre mennesker. Problemstillingen for oppgaven er dermed hvordan det offentlige rom kan tilrettelegges for barn på vinterstid. De teoretiske tilnærmingene i oppgaven belyser både de fysiske og opplevde omgivelsene. Drammen er brukt som case for å illustrere forhold som oppleves å begrense eller fordre barns vinteraktivitet i det offentlige rom. Privatisering og fortetting av byens uteområder skaper et behov for å styre utviklingen av det offentlige rom i riktig retning. Det er også forventet at flere barn vil vokse opp i byen, noe som gjør det offentlige byrom til barns nærområder. Intervjuer, gåturer og litteraturstudier er benyttet for å belyse et tema som er relativt nytt. En forklaring på at det offentlige rom for det meste er tilrettelagt for voksne aktiviteter, er forestillingen om at barn ikke passer naturlig inn i byen. Forestillingen om den idylliske og rurale barndom er kanskje enda større på vinterstid. Vi ser det ved at barns vinteraktiviteter ofte er lokalisert til steder utenfor bykjernen. I oppgaven diskuteres hvorvidt lekeplassen bør erstattes med omgivelser der lek er integrert i selve utformingen. Dette kan være særlig hensiktsmessig i byer som opplever sterkt press på arealer. En leke-integrert design av byrommet er å foretrekke fremfor små og usammenhengende lekeplasser. Planlegging av det offentlige rom bør således ta hensyn til de prinsippene som er foreslått i oppgaven. Barns medvirkning i planprosesser er et aspekt oppgaven vil understreke. Særlig gjelder det når leketiltak skal foreslås for barn i byen på vinterstid.