Utvikling av eksisterende veger

Abstract

Denne rapporten omhandler temaet utvikling av eksisterende veger. På grunn av små bevilgninger, samt behovet for å utbedre eksisterende veger, har Statens vegvesen sett et behov for å utvikle en egen standard for utbedring av veger.

Det er innledningsvis sett nærmere på tidligere planleggingsmetodikk for utbedring av eksisterende veger, der PUS, SMT og TAV er de viktigste. I oppgaven er det videre utarbeidet et forslag til ny utbedringsstandard, og det er i den sammenheng gjennomført en systematisk gjennomgang av parametere som ligger til grunn for linjeføringen og forsøkt å endre disse der det er mulig. Resultatet er et forslag til en utbedringsstandard der det blant annet stilles reduserte krav til linjeføring og vegbredde i forhold til fullgod standard.

Det er i tillegg sett på noen av konsekvensene en redusert standard kan ha på trafikksikkerhet og nytte. Beregninger i EFFEKT viser at forskjellen i nytte mellom å utbedre til fullgod standard eller utbedringsstandard er liten. En av fordelene ved å velge utbedringsstandarden er at man reduserer utbedringsbehovet i forhold til fullgod standard. Redusert utbedringsbehov gir også kostnadsbesparelser, det betyr at kostnaden ved å bygge etter utbedringsstandard er lavere enn fullgod standard. Med antagelse om at vegens levetid blir den samme, vil man med fordel kunne utbedre etter den foreslåtte utbedringsstandarden.

I forbindelse med utarbeidelsen av et regelverk og en metodikk for utbedringsarbeid er forslagene testet på en konkret vegstrekning, der Riksveg 30 i Sør-Trøndelag er valgt. Teststrekningen er cirka 24 km lang og går fra Støren til Singsås. I arbeidet med å samle informasjon om vegens eksisterende standard er det benyttet flere kilder, der de viktigste er: NVDB, ViaPhoto, egne befaringer og andre karttjenester. For å presentere data om eksisterende vegs standard er ArcGIS benyttet.