Utvikling av vannkvalitet i en innsjø med ulike påvirkningsfaktorer studert ved sedimentanalyser - med eksempel fra Jarenvatnet med hovedfokus på biologiske analyser.

Abstract

Kunnskap om innsjøers tidligere tilstand er ofte manglende i vannforvaltning. I dette studiet har paleolimnologiske metoder blitt tatt i bruk for å få kunnskap om en innsjøs tilstand og utvikling de siste 150 år. Det har derfor vært mulig å etablere et uttrykk for referansetilstand hvor antropogen påvirkning var i et mindre omfang sammenlignet med i dag. Samtidig har det vært mulig å gi en indikasjon på hvilke drivkrefter som har vært viktige for endring i organisk materiale og primærproduksjon. Jarenvatnet i Oppland har siden 1970-tallet blitt kategorisert som en eutrof innsjø med blant annet oppblomstring av cyanobakterier. Jarenvatnet består av to basseng, et sørlig og et nordlig basseng. Fokuset i dette studiet har vært endring i glødetap (organisk materiale), i klorofyll a og i svovel, og hvilke drivkrefter som har vært viktige for endringer i disse variablene. Det ble samlet inn tre sedimentsøyler fra hvert basseng, november 2014. Analyse av glødetap, klorofyll a og svovel, samt andre variabler ble utført. En prinsipal komponent analyse (PCA) ble brukt for å belyse variasjonen mellom de ulike variablene og bassengene. Data fra Helgetjern i Østfold ble inkludert i PCA for å se etter regionale trender. Resultatene viste variasjon i tid og rom. Ordinasjonsanalysen (PCA) viste korrelasjon mellom Jarenvatnet og Helgetjern, og indikerer regionale trender. Regionale drivkrefter som klima og atmosfærisk avsetning av sulfat antas å være viktige for endringer i organisk materiale, svovel og klorofyll a for hele innsjøen. Samtidig antas det at urbanisering uten tilstrekkelig infrastruktur for kloakkhåndtering er en viktig lokal drivkraft for en økning i klorofyll a og organisk materiale for nordlig basseng. Videre indikerer resultatene at organisk materiale i større grad er karakterisert av autokton materiale enn tidligere. Basert på resultatene for klorofyll a viste nordlig basseng en økning ved sammenligning mellom verdiene på 1800-tallet og på 2000-tallet. Referanseverdiene for organisk materiale viste avvik for sørlig og nordlig basseng. Jarenvatnet viser et komplekst bilde av drivkrefter og variasjoner. Som et eksempel i vannforvaltningen viser Jarenvatnet at kommunen, som iverksetter av tiltak i vannforvaltningen, kan møte på utfordringer for å imøtekomme regionale drivkrefter som klima og atmosfærisk avsetning av sulfat. Samtidig viser eksempelet at bruken av en statisk vanntype kan gi utfordringer i forvaltningen.