Lærer og elev i praksisnær opplæring

Abstract

I denne artikkelen bruker vi føreropplæringen som eksempel for å belyse hvordan aktører kan skape rom for læring gjennom bruk av dialog. Læringssituasjonen er spesiell ved at de trafikkfaglige forholdene som er utgangspunktet for læring er nært tilgjengelige og kan erfares i ’sann tid’. Vi har studert hvordan dialogen mellom elev og lærer kan fungere som et medium for felles kunnskapsutvikling i denne praksisnære konteksten. Funnene illustrerer hvordan det å anerkjenne hverandre som likeverdige dialogpartnere er en grunnleggende forutsetning for felles meningskonstruksjon. Dissonans i språknivå kan begrense meningsutvekslinger og hemme den typen flyt som er en forutsetning for å oppfatte og handle ut fra et sammensatt trafikkbilde.